Stoltenberg: – Frp er til de grader en del av dette miljøindustrielle komplekset

Staten kan hjelpe i gang

Stoltenberg har skapt temperatur etter et intervju om havvind i Dagens Næringsliv forrige uke, hvor han blant annet stilte seg tvilende til om havvind blir lønnsomt. Intervjuet førte til reaksjoner fra næringen, med bekymringer for om regjeringens linje skulle skifte.

I Stortinget onsdag startet han sitt svar med å si at det er «viktig å være oppmerksom på hvor mange som forsøker å påvirke storting og regjering til å bruke mer penger på ulike gode formål, og at vi må gjøre nøkterne og kjølige vurderinger av hva som er viktigst å bruke penger på». 

– Det viktigste vi gjør for å fremme klimavennlig teknologi og industri, er for det første å erkjenne at vi har et klimaproblem, at klimagassutslippene må ned, og så følge prinsippet om at forurenser betaler og sørge for at det er en pris på klimagassutslipp, fortsatte Stoltenberg.

– Der har vi kommet langt i Europa nå med klimakvoter. Det bidrar også til å gjøre det lønnsomt å investere i miljøvennlig teknologi, fortsatte finansministeren.

Samtidig sto han støtt i Støre-regjeringens linje om at det i oppstartsfaser kan være nødvendig for staten å gå inn med subsidier.

– Men vi kan ikke ha varige subsidier til næringer og bedrifter, de må etter hvert bli lønnsomme. Men staten kan hjelpe dem i gang, som vi har gjort på en del områder, fortsatte han.

Når det gjelder begrepet det «miljøindustrielle komplekset» poengterte finansministeren til latter fra salen at dette var et begrep han brukte «da jeg trodde jeg ikke skulle tilbake i norsk politikk».

Og begrepet mente han den gangen var inspirert av to eksempler.

– Det ene var støtte til biodrivstoff, som jeg var veldig mot, men som ble presset gjennom av Fremskrittspartiet, og subsidier til landvind, som også Fremskrittspartiet presset hardt på for å få til. Så Fremskrittspartiet er til de grader en del av dette miljøindustrielle komplekset.

Tåler ikke dagens lys

At Frp selv har stemt for flere subsidiepakker ble et tema Stoltenberg ikke ga seg på. 

Han pekte blant annet på at Frp stemte for de første bevilgningene til batterifabrikken til Freyr i Mo i Rana.

– Når det gjelder næringsspesifikk støtte, er kanskje oljeskattepakken det største av alt vi har gjort de siste årene, og den stemte et bredt flertall på Stortinget, også Fremskrittspartiet, for, fortsatte Stoltenberg.

– Jeg skjønner at det er veldig fristende å snakke om Fremskrittspartiets politikk når Arbeiderpartiet fører en politikk som rett og slett ikke tåler dagens lys, svarte Sylvi Listhaug.

Kjeklingen fortsatte i det samme sporet, og etterhvert spurte Frp-lederen om «en forklaring på hvorfor det er riktig å plukke ut noen som får enorme pengesummer fra staten».

– Det har akkurat samme forklaring som Fremskrittspartiet har begrunnet subsidier til landvind med, at man også har subsidiert havvind. Det har akkurat samme forklaring som når Fremskrittspartiet har begrunnet å subsidiere bruk av biodrivstoff, at man subsidierer andre miljøvennlige teknologier, eller akkurat samme forklaring som Fremskrittspartiet bruker når de er for en enda mer kostbar CO2-kompensasjonsordning til mange milliarder kroner, kontret Stoltenberg.

– Fremskrittspartiet har gitt, kommer til å gi og har vært en pådriver for denne typen støtte opp gjennom historien på mange områder. Fremskrittspartiet har liksom én ting de ikke tar på alvor, og det er at vi må løse klimaproblemet. Vi må ha flere virkemidler, og det viktigste er de imot, nemlig en ordentlig karbonprising. Om de i tillegg er imot støtte, blir det lite klimapolitikk igjen, fortsatte han.

Ikke en privat investor

– Klimaproblemet må løses, men det løses jo ikke med regjeringens politikk, som er å rane strømmen fra folk på land og sende ut på plattformene, for så å sende gassen til Europa, svarte Listhaug.

– Det løses ikke ved å øke regningene for de som driver fiskebåter, som gjør at de fyller utenfor landets grenser og øker utslippene. Det løses ikke gjennom å gå inn i prosjekt som havvind, som statsrådens eget ekspertutvalg sier ikke er et effektivt klimatiltak. Det koster enormt med penger. Det løses gjennom å bygge ut mer vannkraft, gjennom å se på kjernekraft og gjennom å se på hvordan vi bruker strømmen.

Med sitt siste spørsmål lurte Frp-lederen på om Stoltenberg selv ville puttet sine egne penger inn i havvindprosjekt.

– Jeg er ikke en privat investor og kommer ikke til å gi den typen råd, var beskjeden tilbake.

– Men det vi har sett, er at når statsstøtten er høy nok, kan det bli lønnsomt for private investorer å investere i den typen prosjekter. Utfordringen er at det kan staten bare gjøre i begrenset grad, fortsatte Stoltenberg.

Han poengterte at statsminister Jonas Gahr Støre i forrige ukes spørretime understreket at varige subsidier til næringer og virksomheter ikke er aktuelt.

– Det er jeg helt enig med ham i, fordi det har fellesskapet simpelthen ikke råd til. Vi må prioritere det fellesskapet må betale for: helse, omsorg, utdanning og forsvar. Så må vi legge til rette for at det er private som finansierer det grønne skiftet, og da må vi altså bruke klimavirkemidler, som CO2-avgifter og klimakvoter, noe Fremskrittspartiet har strittet mot.

– Fremskrittspartiets problem er at de på en måte ikke har noen klimapolitikk, for de er mot de to viktigste virkemidlene vi har, både tilskudd, som de i hvert fall i teorien er mot, men i praksis er for, og prisingen, som de både i praksis og i teorien er mot.