Teknologisk analfabetisme er en alvorlig samfunnsrisiko

Personlig mener jeg at professor Jan Ketil Arnulf ved BI sitt forslag om å droppe begrepet «kunstig intelligens» og heller bruke begrepet «kunstige aktører», er det mest fornuftige gitt den faktiske teknologiske virkelighet. En virkelighet som det rent vitenskapelig ikke finnes noen indikasjoner på vil endres i uoverskuelig fremtid.

Interessante verktøy, men ikke en revolusjon

Det betyr ikke at samtaleroboter er ubrukelige. Akkurat som alle de andre nyttige digitale løsningene som er et resultat av årelang forskning på hvordan gjøre datamaskiner smartere, og som for lengst er tatt i bruk i ulike deler av næringsliv og det offentlige – uten at de som bruker verktøyene anerkjenner disse som KI – er også samtaleroboter nyttige. Men disse dataprogrammene bør behandles som det de er; digitale verktøy med klare begrensninger og potensial, ikke som en mystisk intelligens. 

Teknologisk analfabetisme er en alvorlig samfunnsrisiko

Det mest alvorlige i de siste årenes mediefantasier knyttet til samtaleroboter er ikke teknologien i seg selv, men hvordan vi forstår og bruker den. Når både media, politikere og utdanningsinstitusjoner ukritisk videreformidler ideen om at samtaleroboter er intelligente og at vi som del av dette nå plutselig har utviklet intelligente maskiner, bidrar vi til en teknologisk analfabetisme som kan få alvorlige konsekvenser.

Det er avgjørende at befolkningen har en realistisk og kunnskapsbasert forståelse av hvordan informasjonsteknologi faktisk fungerer.

Så og si samtlige mennesker i dette landet er storkonsumenter av digitale medier. Men det er ikke gitt at dette utstrakte konsumet gir seg utslag i særlig stor forståelse, verken blant eldre eller unge, for hva digital teknologi i bunn og grunn rent faktisk er.

Og i en tid preget av omfattende digital sårbarhet, økende hybrid krigføring og informasjonskrig, er det avgjørende at befolkningen har en realistisk og kunnskapsbasert forståelse av hvordan informasjonsteknologi faktisk fungerer.

Vi trenger mer teknologikritikk

Særlig våre ikke-teknologiutdannede politikere trenger å forstå at KI ikke er ett verktøy, men et kontroversielt sekkebegrep.

Særlig våre ikke-teknologiutdannede politikere trenger å forstå at KI ikke er ett verktøy, men et kontroversielt sekkebegrep som omfatter en hel rekke ulike IT-systemer. Ingen av disse systemene eller verktøyene vil i seg selv nødvendigvis være nyttig i alle deler av det offentlige og det private, med mindre en klar strategi for IT-bruk i den enkelte virksomhet er på plass. Og bare fordi media og deler av næringslivet, med våre politikere som lydige etterplaprere, nå kaller ethvert IT-system for «KI», betyr ikke at vi per nå rent faktisk har utviklet digitale system som er i nærheten av intelligens.

I dagens kompliserte verden trenger vi ikke flere myter om såkalt «KI». Vi trenger digital dannelse, teknologikritikk og et utdanningssystem som setter individet, menneskelig innsikt og refleksjon i sentrum og ikke maskinens evne til å etterligne slike egenskaper.

Kanskje er det nå på høy tid å hente frem, og tenke litt over, Carl Sagan sine ord fra boken «The Demon-Haunted World: Science as a Candle in the Dark»:

«We have designed our civilization based on science and technology and at the same time arranged things so that almost no one understands anything at all about science and technology. This is a clear prescription for disaster.»