Hva vil være kostnaden av å innføre 12 prosent merverdiavgift på hhv. reparasjoner og salg av brukte varer?

Formålet med merverdiavgiften er å skaffe inntekter til staten. Det gjøres mest effektivt når merverdiavgiften omfatter flest mulig varer og tjenester med en generell sats. Reduserte satser og fritak fra merverdiavgift reduserer inntektene til staten og øker de administrative kostnadene for både de næringsdrivende og myndighetene. Omfanget av særordninger som fritak og reduserte satser bør derfor begrenses. Særavgifter og støtte på utgiftssiden er generelt mer effektive virkemidler enn særordninger i merverdiavgiftssystemet hvis formålet er å støtte enkeltgrupper eller påvirke sammensetningen av forbruket.

Departementet er ikke kjent med statistikk som viser omsetningen av reparasjoner eller uttømmende statistikk for omsetning og avanse ved salg av brukte varer. Det kan derfor ikke gis et presist anslag for provenytapet ved å innføre redusert merverdiavgiftssats for reparasjoner og salg av brukte varer innenfor tidsrammen for besvarelse av spørsmålet.

Departementet kan likevel vise en forenklet beregning for å illustrere provenytapet ved redusert merverdiavgift for salg av brukte varer. Statistikk fra SSB viser at det i 2024 ble omsatt for drøyt 1 mrd. kroner fra butikkhandel med brukte varer (næringskode 47.79). Det bemerkes at dette ikke representerer all omsetning av brukte varer, men omsetning fra virksomheter under denne næringskoden.

For videresalg av brukte varer har allerede merverdiavgiftsloven gunstige regler. Selgeren kan i disse tilfellene på nærmere vilkår beregne merverdiavgift med generell sats av avansen, som er forskjellen mellom innkjøps- og salgsprisen. Ordningen er valgfri, det vil si at selger kan velge om beregningsgrunnlaget skal utgjøre avansen. Departementet har ikke statistikk over andelen av merverdiavgiftspliktig omsetning der avansemetoden benyttes.

Med utgangspunkt i statistikken fra SSB kan det årlige provenytapet av å redusere merverdiavgiften på salg av brukte varer fra 25 pst. til 15 pst. beregnes til i størrelsesorden 100 mill. kroner. Det understrekes at eksempelet kun er ment som illustrasjon. I tillegg kan det være andre kilder til brukthandel som ikke inkluderes i statistikken, som gjør at provenyet er høyere. Det må eventuelt utredes nærmere.

En redusert sats for reparasjoner vil være svært omfattende og innebærer at alt fra reparasjoner av tekstiler til reparasjoner av biler omfattes. Dette vil være svært kostbart og trolig medføre et provenytap på i størrelsesorden 5–10 mrd. kroner.

Merverdiavgift på både reparasjoner og salg av brukte varer ble drøftet av ekspertgruppen for sirkulær økonomi, som leverte sin rapport i mai 2025. Ekspertgruppen anbefalte at støtte til reparasjoner gis direkte, for eksempel gjennom en reparasjonsordning, og ikke gjennom merverdiavgiftssystemet. For å stimulere omsetningen av brukte varer anbefalte ekspertgruppen at støtte gis i form av direkte tilskudd til omsetning av brukte varer hos næringsdrivende eller ved fritak i merverdiavgiften.

Innføring av redusert sats for henholdsvis salg og reparasjoner av brukte varer krever et regelverk som avgrenser virkeområdet. For eksempel må reparasjonstjenester avgrenses mot lignende tjenester som forebygging, vedlikehold eller påkostning, og det må tas stilling til om reparasjonstjenesten inkluderer både vare- og arbeidsinnsats. Innføring av redusert sats på henholdsvis reparasjoner og salg av brukte varer vil kreve nærmere utredning, og et forslag til regelverk bør sendes på høring.

Det er også en risiko for at et forslag om nullsats eller redusert sats for brukte varer vil være offentlig støtte som må notifiseres til og godkjennes av Eftas overvåkingsorgan (ESA) før det kan tre i kraft. EUs merverdiavgiftsdirektiv åpner ikke for redusert sats på brukte varer.