Kan statsråden redegjøre for hvilke sikkerhetsrutiner Energidepartementet og underliggende etater har ved samarbeid med kinesiske delegasjoner fra næringsliv, forskning, o.l.?

I Nasjonal trusselvurdering 2025 pekes Kina ut som en av de fremste sikkerhetstruslene. Samtidig besøker kinesiske delegasjoner fra næringsliv, forskning og andre sektorer jevnlig Norge, ofte i samarbeid med norske myndigheter. Kan statsråden redegjøre for hvilke sikkerhetsrutiner Energidepartementet og underliggende etater har ved samarbeid med slike delegasjoner, samt rutinene ved bruk av kinesiske komponenter og utstyr i kritisk infrastruktur?

Sitat fra innledningen i årets trusselvurdering fra PST:

«Nasjonal trusselvurdering (NTV) er en ugradert redegjørelse for trusselen fra statlige aktører, ekstremister og trusselen mot myndighetspersoner i det kommende året. Dette skal bidra til en felles nasjonal forståelse av trusselbildet. NTV skal sette andre samfunnsaktører i stand til å beskytte seg mot trusler.»

I den sammenheng er det viktig å få vite hvilke vurderinger som gjøres av departementer, direktorater, andre underliggende etater, forskningsmiljøer etc. Trusselen fra Kina kan ikke undervurderes, og Fremskrittspartiet har tatt opp dette flere ganger, blant annet i Meld. St. 14 (2024-2025), Innst. 290 S (2024-2025) - Sikker kunnskap i en usikker verden. Det er en rekke ulike delegasjoner fra Kina som besøker norske bedrifter, institusjoner og anlegg, og her bør effektive sikkerhetsrutiner være på plass.

PST er klare om at Kinas aktivitet i Norge og Arktis utgjør en trussel. I årets nasjonale trusselvurdering fremheves det «Kinesiske tjenester er generelt interessert i å rekruttere næringslivsaktører, militært personell, forskere og personer som sitter i sensitive stillinger i ulike myndighetsorganer og politiske organisasjoner.»

Videre står det blant annet at «Etterretningstrusselen fra Kina er betydelig og vil tilta på sikt.»

Konferanser og seminarer er også arenaer som blir forsøkt utnyttet til å innhente informasjon av militær nytteverdi, og til å etablere relasjoner til personer med slike tilganger. I løpet av 2024 har personer fra institusjoner tilknyttet PLA (det kinesiske forsvaret) deltatt på teknologivitenskapelige konferanser i Norge.

Et ytterligere poeng angående involvering med Kina er at de er dypt involvert i Russlands krig mot Ukraina gjennom økonomisk og indirekte militær støtte. Eksporten fra Kina til Russland steg med 69 % i de første 11 månedene av 2023 sammenlignet med 2021. Kina har blitt en viktig kilde til varer som Russland har mistet tilgang til på grunn av vestlige sanksjoner. Kina er videre en stor importør av russisk olje og gass, og denne handelen har økt markant etter at vestlige land innførte sanksjoner mot Russland.

Med de klare advarslene i årets trusselvurdering er det viktig å få klarhet i om Norge har gode nok rutiner overfor Kina.