Eiere av vindkraftverk har ulike forretningsmodeller

NRK mener Fornybar Norge utelater forskjellen i gjeldsgrad når vi forklarer hvorfor vindkraftverk med utenlandske eiere har betalt mindre i skatt enn norskeide kraftverk.

Som vi skrev i vårt opprinnelige innlegg, er det en systematisk forskjell i hvilke forretningsstrategier som benyttes i vindkraftverk med utenlandske eiere og norske eiere. Dette poenget bidrar med å forklare både forskjellen i innbetalt skatt og i gjeldsandel:

• Utenlandske investorer var i stor grad pensjonsfond som gikk inn i norsk vindkraft på søken etter langsiktige, grønne investeringer med lav risiko. Ettersom det er få andre prosjekter som oppfyller alle disse kriteriene, var de villig til å godta lavere avkastning enn normalt. Disse har satt opp kraftverk med langsiktige fastprisavtaler og høy gjeld. Fastprisavtaler inngås med næringslivsaktører og innebærer at kraften selges til en fast pris uavhengig av markedsprisen. Den typiske prisen for slike avtaler har vært rundt 30 øre/kWh. Slike avtaler reduserer risikoen for vindkraftverkene betraktelig og gir dem mulighet til å låne penger fra finansinstitusjoner til lav rente. På den annen side må de ta til takke med en svært moderat avkastning, også i perioder med høye strømpriser slik vi har hatt de siste årene. 

  NRK sin sammenligning er ikke tilstrekkelig for å konkludere slik de gjør.

  Lars Tennbakk Bockman
  Næringspolitisk rådgiver, Fornybar Norge

• Norske kraftselskaper, som i all hovedsak er offentlig eid, har ikke et slikt rabattert avkastningskrav for vindkraft, ettersom pengene alternativt kan brukes på å finansiere offentlige tjenester. Kraftselskapene ønsker i mindre grad å sikre en gitt pris på kraften, slik at de har mulighet til å selge kraften sin der de kan få mest ut av den. I tillegg kan de utnytte synergiene mellom vind- og vannkraftproduksjonen sin for å maksimere verdien av begge. 

Med andre ord: Det er systematiske forskjeller i forretningsmodellene brukt av norske selskaper og utenlandske investorer. Derfor er NRK sin sammenligning ikke tilstrekkelig for å konkludere slik de gjør.

Et av hovedpoengene i mitt opprinnelige innlegg var at byggeåret er en viktig faktor som bestemmer selskapsskatten for hvert vindkraftverk. NRK mener at de skrev det i sin opprinnelige sak. Riktig nok skrev de at «en grunn er at noen kraftverk er så nye at de ikke har rukket å få skattbare overskudd». Det kommer imidlertid ikke tydelig frem i NRK-saken at utenlandskeide kraftverk jevnt over er nyere.

Når det er sagt, kan ingen utelukke at enkelte utenlandske aktører har begått skattetilpasning – her som i andre bransjer. En høy gjeldsandel kan være en indikasjon på at slik tilpasning foregår, men kan også forklares av andre faktorer.