Er 24.000 milliarder kroner for mye? Langtidsbudsjett-forslag for EU møter sterk kritikk

BRUSSEL: Hvis generell misnøye fra alle kanter er et tegn på et lovende kompromiss, kan EU-kommisjonen ha truffet spikeren på hodet med et ambisiøst og kontroversielt nytt forslag til et rekordstort fremtidig budsjett for unionen.

Det blir imidlertid nok ikke så enkelt når det danske EU-formannskapet i løpet av de kommende månedene vil innlede tøffe forhandlinger mellom de 27 medlemslandene om det første forslaget til EUs fellesøkonomi for årene 2028–2034 som ble lagt frem i forrige uke. 

Vi må slutte å alltid fokusere på hvordan EU kan bruke mer penger.

Eelco Heinen
Nederlands finansminister

Forhandlingene om EUs syvårige rammebudsjetter er alltid årelange og politisk anspente. Denne gangen ser det enda vanskeligere ut fordi budsjettet vokser, og det kriserammede samarbeidet må ta penger fra bønder og regioner for å bruke dem på forsvar, sikkerhet, energi, industriell utvikling og mye mer.

– Ut av røykteppet er et MONSTER, sa presidenten for Den europeiske regionkomiteen, Kata Tütto, kort tid etter presentasjonen av forslaget onsdag. Hun anklager Kommisjonen for å ville «knekke ryggraden» i EUs samhørighetspolitikk, som gir penger til fattige regioner.

Det var også umiddelbare protester fra de europeiske landbruksorganisasjonene, som frykter å miste en stor del av sin tradisjonelle EU-støtte i et banebrytende nytt system der medlemslandene kan fordele støtten fleksibelt mellom ulike sektorer.

«Det mest ambisiøse budsjettet noensinne»

Ifølge kommisjonspresident Ursula von der Leyen setter forslaget tonen for et langsiktig budsjett som er «det mest ambisiøse som noen gang er foreslått» og som bevisst bryter med fortidens støttemidler.

– Det er mer strategisk, mer fleksibelt, mer gjennomsiktig, sa hun: – Det er et budsjett som oppfyller Europas ambisjoner og konfronterer Europas utfordringer.

Mange motsier allerede denne påstanden etter at kommisjonen presenterte et innovativt og i utgangspunktet ikke lett forståelig utkast på onsdag. 

Både på utgifts- og inntektssiden kjempet Kommisjonens eksperter hardt for å forklare en stor og noen ganger usammenhengende budsjettpakke, som er et resultat av mange interne politiske kamper mellom kommissærene.

Selv noe så tilsynelatende enkelt som det totale rammebeløpet for de syv årene 2028–2034 er litt vanskelig å få tak i. 

Hvor mye penger snakker vi om?

Kommisjonen selv har 2.000 milliarder euro som overskrift, noe som tilsvarer rundt 24.000 milliarder kroner totalt i norske kroner. Men i realiteten krever forslaget et lavere rammebudsjett på opptil 21.500 milliarder kroner. (Se faktaboks)

Resten av pengene skal brukes til å betale tilbake de enorme lånene som EU tok opp til den store europeiske gjenopprettingsplanen etter covid-pandemien i 2020. Men selv de 21.500 milliarder kronene representerer en kraftig økning sammenlignet med det nåværende rammebudsjettet for 2021-2027, som er omtrent 14.000 milliarder kroner omregnet til i dagens verdi og til norske kroner.

Likevel hevder kommisjonspresident Ursula von der Leyen at EU-landenes bidrag til budsjettet «vil forbli på samme nivå», med bare en liten økning fra 1,13 prosent til 1,15 prosent av medlemslandenes totale bruttonasjonalinntekt (BNI).

Hvordan det magiske trikset vil være mulig var ikke helt klart på onsdag.

Magisk tall med nye inntekter

Kommisjonen foreslår å opprette nye såkalte «egne ressurser» for EUs statskasse – nye klimaavgifter, nye avgifter på tobakk og elektronisk avfall, samt en skatt på store selskaper – som til sammen skal kunne bringe inn omtrent 4800 milliarder norske kroner over hele perioden 2028–2034.

Men det forklarer ikke hvordan kommissærene har tenkt å gå fra 14.000 milliarder opp til 21.500 milliarder og samtidig betale tilbake lån og renter for mer enn 2000 milliarder kroner over syvårsperioden uten å kreve mer penger fra medlemslandene. 

Det ble umiddelbart klart at de største nettobidragsyterne ikke tror på denne påstanden.

– Budsjettet er for stort. Vi må slutte å alltid fokusere på hvordan EU kan bruke mer penger, sa Nederlands finansminister Eelco Heinen onsdag kveld.

Selv regjeringen til Ursula von der Leyens eget Tyskland kalte trekket «uakseptabelt i en tid da alle medlemsland gjør betydelige anstrengelser for å konsolidere sine nasjonale budsjetter», som den tyske regjeringens talsmann Stefan Kornelius sa.

– Derfor vil vi ikke kunne støtte kommisjonens forslag, sa han.

Motsatt vil søreuropeiske land som Spania, Portugal og Hellas utvilsomt mene at budsjettet bør være enda større for å kunne møte EUs geopolitiske utfordringer uten å svekke samhørighetsfondene og den felles landbrukspolitikken.

Et oppgjør med de gamle støttesystemene

Det er nettopp støtten til de mindre utviklede regionene og den tradisjonelle landbruksstøtten som står overfor et oppgjør i det nye budsjettforslaget, som foreslår å bryte opp de gamle systemene.

I stedet for de gammeldagse kassene for regionalstøtte og landbruk, foreslår Kommisjonen å slå dem sammen til en ny tverrgående megapool på rundt 6 455 milliarder danske kroner, som i mye større grad kan fordeles mellom ulike sektorer av medlemslandene selv. 

Det er et signal til verden om at Europa er klar til å investere mer i vårt forsvar og vår fremtid.

Stéphane Séjourné
Visepresident i EU-kommisjonen for industristrategi

Sammen med EU-kommisjonen må medlemslandene utarbeide «nasjonale og regionale partnerskapsplaner» som søker om penger tilpasset hvert lands behov for å fremme vekst og utvikling.

En stor del av disse pengene er fortsatt foreslått øremerket landbruk og fattige regioner, men langt fra alle pengene. Den nye gigantpotten utgjør bare omtrent halvparten av det foreslåtte rammebudsjettet for 2028–2034, mens landbruk og regionalstøtte til sammenligning i dag representerer to tredjedeler av rammebudsjettet.

Også i reelle tall ser det ut til at landbruket og regionene taper 20–30 prosent sammenlignet med pengene som er tildelt dem i dag.

– Ikke prøv å selge dette til oss som en suksess, var reaksjonen fra den konservative landbrukstalsmannen i Europaparlamentet, Herbert Dorfmann, ifølge Euractiv.

Mer penger til industri, forsvar, migrasjon og energi

På den annen side foreslår utvalget å opprette nye store budsjettposter for andre utfordringer, for eksempel et konkurransefond på rundt 4.800 milliarder kroner. Av dette er det avsatt nesten 1580 milliarder til forsvarsindustriell utvikling, som er fem ganger så mye som i dagens budsjett.

– Det er et signal til verden om at Europa er klar til å investere mer i vårt forsvar og vår fremtid, sa Stéphane Séjourné, visepresident for industristrategi.

Planen er også å tredoble det EU bruker på å håndtere migrasjon og grensekontroll.

Samtidig vil energikommissær Dan Jørgensen være fornøyd med planene om også å femdoble investeringene i energiinfrastruktur, som foreslås økt til 350 milliarder norske kroner i løpet av den neste syvårsperioden.

Blant andre innovasjoner er også et forslag om et utenlandsk fond for å styrke «det globale Europa» med opptil 2300 milliarder kroner fordelt over årene 2028-2034, hvor de ikke minst skal brukes til å støtte kandidatland som Ukraina.

Ballen sentres til Danmark

Medlemsstater, regioner, yrkesforeninger og organisasjoner over hele Europa begynner nå å studere EU-kommisjonens fargerike og kontroversielle forslag nøye. 

Det er helt forståelig at det er alle slags kritiske reaksjoner når vi prøver å endre budsjettet fullstendig.

Ursula von der Leyen
EU-kommisjonens president

Som en forsmak på de neste to årene med budsjettkamper mellom regjeringer, måtte kommisjonærene og deres rådgivere selv gjennom vanskelige nattlige forhandlinger før forslaget falt over målstreken i en rekke litt kaotiske pressekonferanser i forrige uke.

Mens stormen av kritikk allerede steg rundt kommisjonspresident Ursula von der Leyen, prøvde hun å ta det med ro.

– Det er helt forståelig at det er alle slags kritiske reaksjoner når vi prøver å endre budsjettet fullstendig. Men dette er bare begynnelsen på en forhandling som det nå er god tid til å jobbe med, sa von der Leyen.

Ballen er dermed sentret videre til det danske EU-formannskapet, som får i oppgave å lytte til alle medlemslandenes reaksjoner og formulere et første kompromissforslag før utgangen av året.