Debatt

Importvernet er ikke problemet – det er en del av løsningen

Importvernet får ofte skylden for høye matpriser og dårlig konkurranse i dagligvaremarkedet. Men en gjentatt påstand blir ikke mer sann av å bli gjentatt. Det er ikke tollvernet som holder prisene oppe, men maktkonsentrasjon og strukturelle utfordringer i hele verdikjeden, skriver Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag.

Å svekke tollvernet vil ikke gi bedre konkurranse. Det vil svekke norsk matproduksjon og redusere utvalget av norske varer i butikkene, skriver lederen i Norges Bondelag.
Å svekke tollvernet vil ikke gi bedre konkurranse. Det vil svekke norsk matproduksjon og redusere utvalget av norske varer i butikkene, skriver lederen i Norges Bondelag.Foto: Norges Bondelag/Cornelius Poppe/NTB
Bjørn Gimming
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Tre dagligvarekjeder kontrollerer over 95 prosent av handelen i Norge. De har innkjøpsmakt, distribusjonsnett og hylleplass til å dominere markedet. De opererer med de samme internasjonale prisene som eventuelle nye aktører ville hatt.

Prisene de setter, gjenspeiler hva markedet tåler, ikke nødvendigvis hva varen koster. Derfor ser vi at også tollfrie varer, som fisk og enkelte grønnsaker, ofte er dyrere i Norge enn i våre naboland. 

Uten et fungerende vern mister vi norskproduserte alternativer.

Bjørn Gimming
Leder, Norges Bondelag

Ikke en barriere for konkurranse

Det er infrastrukturen, kostnadene og investeringsbehovet som gjør det vanskelig og kostbart å etablere seg som ny aktør i det norske markedet. Å svekke tollvernet vil ikke gi bedre konkurranse. Det vil svekke norsk matproduksjon og redusere utvalget av norske varer i butikkene. Faktisk kommer omtrent 80 prosent av importerte jordbruksvarer til Norge tollfritt. Over halvparten av alle jordbruksvarer har ingen toll i det hele tatt. I 2024 importerte Norge landbruksvarer for 118 milliarder kroner. Av dette kom 96 milliarder kroner inn tollfritt. Når det ikke finnes norske varer, justeres tollen automatisk ned. Dette systemet fungerer godt og sikrer både forsyning og stabilitet.

Et konkret eksempel er potet. Da tollvernet for potet ble endret i 2023 for å styrke norsk produksjon, fryktet enkelte prisøkning på over 100 kroner kiloen. Det skjedde ikke. Prisene holdt seg stabile, og norske bønder fikk solgt avlingen før importen ble åpnet. Dette viser hvordan fleksibelt tollvern fungerer i praksis, og som et verktøy for forsyningssikkerhet og stabile priser over tid. 

Les også

Importvernet handler ikke bare om pris

Det handler også om reell valgfrihet for forbrukeren. Norske epler, poteter, ost og kjøtt trenger plass i hyllene for å eksistere. Uten et fungerende vern mister vi norskproduserte alternativer.

Fra 2020 til 2024 har prisveksten på mat og drikke i Norge vært lavere enn i både Sverige og Danmark. Norske husholdninger bruker også en mindre andel av inntekten sin på mat enn gjennomsnittet i EU. Det er et viktig faktagrunnlag å ta med i debatten. Toll er ikke årsaken til høye priser. Heller tvert imot.

Dårlig konkurranse er ikke unikt for Norge

Det finnes tilsvarende utfordringer i mange land, også i land uten toll. Derfor har EU egne regler mot urettferdig handelspraksis. Storbritannia har sin egen lovgivning og et eget tilsyn, noe som har inspirert Norges lov om god handelsskikk og etableringen av Dagligvaretilsynet. 

Utfordringene vi har i dag, handler om fordeling av makt og marginer – ikke om toll.

Bjørn Gimming
Leder, Norges Bondelag

Importvernet er avgjørende

Det handler ikke bare om bonden, men om hele samfunnet. Å tro at høykostlandet Norge skal få lavere matpriser ved å fjerne importvernet er naivt. Den virkelige risikoen er at vi mister evnen til å produsere vår egen mat, og blir enda mer avhengige av verdensmarkedet.

Det er et paradoks at regjeringen varsler innstramminger i lov om god handelsskikk, samtidig som de foreslår å legge ned Dagligvaretilsynet. Tilsynet er en viktig vaktbikkje, ikke minst fordi det gir rom for anonym varsling og lav terskel for å rapportere brudd. Å legge det ned vil svekke tilliten til hele systemet. Matens verdikjede er en av de få fullstendige verdikjedene vi har igjen i Norge. Den gir stabilitet. Utfordringene vi har i dag, handler om fordeling av makt og marginer – ikke om toll.

For å få bedre konkurranse må vi gjøre flere ting

Vi må sørge for like vilkår mellom kjedenes egne merkevarer og merkevarene fra industrien. Vi må styrke konkurransen i distribusjonen, sikre at rabatter følger varen helt fram til forbruker, og vi må videreføre og styrke Dagligvaretilsynet. Å svekke importvernet vil ikke løse noen av disse utfordringene.

Tvert imot. Importvernet er en forutsetning for at vi fortsatt skal kunne produsere trygg og god mat i Norge, i hele landet og i møte med en usikker verden. Importvernet er ikke problemet. Det er en del av løsningen. 

Les også


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2025