%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Birgit Oline Kjerstad svarer 
Kjersti StensengVil etterbetaling av auka grunnbeløp i mai/juni påverke bostøtta for uføretrygda og AAP mottakarar?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Vil auken i grunnbeløpet i folketrygda frå 1.mai 2025 kunne føre til avkorting av bostøtta for bostøttemottakarar, og vil etterbetaling av auka grunnbeløp i mai/juni påverke bostøtta for uføretrygda og AAP mottakarar?
Frå 1 mai 2025 vert grunnbeløpet i folketrygda justert frå 124 028 kroner til 130 160 kroner. Dette er ein auke på 6132 kroner eller 4,94 prosent.
Det er dyrtid og mange lurer no på om denne auken vil påverke utbetalinga av bostøtte. Boutgiftene har auka monaleg både for dei som eig bustad og dei som leiger bustad siste åra. I Husbankens rapport satus på leiemarkedet 2024 står det:
• Leieprisene har økt betydelig de siste årene, men mindre enn bokostnadene for eiere.
• Leietakere har betydelig lavere inntekt og dermed dårligere forutsetning for å håndtere økte boutgifter enn boligeiere.
Husbanken meiner mange vanskelegstilte vil få ytterligare utfordringar med å få dekt bustadbehov i den private bustadmarknaden dei næraste åra, og den viktigste faktoren som vil påvirke dette er auka boutgifter.
Ifølge SIFOs oppdaterte referansebudsjett for ein familie med mor, far og to barn på 5 og 11 år, har dei samla månadlege utgiftene auka med rundt 5 210 kr, frå 32 720 kr i februar 2021 til 37 930 kr i februar 2025 for eksempelfamilien. Den månadlege auken i utrekna kostnader for «mat og drikke», som er den største budsjettposten målt i kroner, har auka med 3 350 kroner frå februar 2021 til februar 2025. Dette er ein auke på 30 prosent i perioden. I 2025 vil truleg eksempelfamilien bruke totalt 455 140 kroner i året på nødvendig forbruk omfattet av referansebudsjettet. Denne summen er 62 510 kroner høgare enn i 2021, og i desse levekostnadane er ikkje boutgiftene tekne med.
Grunnbeløpet i folketrygden ble økt med virking fra 1. mai 2025, fra 124 028 kroner til 130 160 kroner. Det utgjør en økning på 4,94 pst. De G-regulerte ytelsene fra NAV utbetales i hovedsak etter ny sats fra og med juni, mens økningen for mai blir etterbetalt.
Beløpssatser i bostøtteregelverket ble prisjustert med virkning fra 1. juni, på bakgrunn av utviklingen i konsumprisindeksen de siste 12 måneder. Boutgiftstak og andre satser som gjelder boutgiftene, ble økt med 2,7 pst., tilsvarende gjennomsnittlig vekst i de delindeksene som gjelder boutgifter i leide og eide boliger. Satser som gjelder behovsprøvingen mot inntekt, ble økt med 4,1 pst., tilsvarende gjennomsnittlig tolvmånedersvekst i hovedindeksen det siste året.
Det er vanlig at lønnsveksten er noe høyere enn prisveksten. Det innebærer at lønns- og trygdemottakere får en reell inntektsvekst. Økt inntekt betyr i utgangspunktet redusert bostøtte, men siden boutgiftstakene økes samtidig, kan de samlede justeringene slå litt ulikt ut avhengig av nivået på inntekter og boutgifter. Mottakere med relativt lave inntekter og boutgifter over taket kan få noe økt bostøtte, mens mottakere med relativt høye inntekter kan få noe mindre støtte enn før justeringene.
Stortinget har vedtatt at etterbetalinger etter trygdeoppgjøret ikke skal føre til redusert bostøtte. Dette er nedfelt i bostøtteforskriften § 5 siste ledd. Alle etterbetalinger av G-regulerte ytelser fra NAV eller kommunen, herunder uføretrygd og AAP, som kommer i juni og gjelder for mai, blir skjermet. I tillegg kan Husbanken etter klage se bort fra etterbetalinger som stammer fra trygdeoppgjøret, dersom de kommer i andre måneder eller fra andre kilder.
