Er det forenlig med Grunnloven § 98 å gi skattefradrag til tilfeldig utvalgte skatteytere i en bestemt aldersgruppe?

Finansdepartementet sendte 27. mai 2025 et forslag om forsøksordning med arbeidsfradrag for unge på høring. Forslaget innebærer en mulig begrenset forsøksordning i skattesystemet med et eget fradrag i arbeidsinntekt for unge mellom 20 og 35 år. Målet med forsøket er å skaffe kunnskap om hvordan et arbeidsfradrag, og økonomiske insentiver mer generelt, påvirker yrkesdeltakelse og arbeidsinnsats for denne gruppen.

Høringsforslaget innebærer forskjellsbehandling av skattytere på to punkter. For det første er avgrensningen til «unge» definert til aldersgruppen 20 til 35 år, som innebærer en forskjellsbehandling på bakgrunn av alder. For det andre vil den tilfeldige uttrekningen medføre at individer som befinner seg i like situasjoner, kan bli forskjellsbehandlet.

Departementet har vurdert om det skisserte forsøket vil kunne gjennomføres innenfor rammene av likhetsprinsippet og diskrimineringsforbudet i Grunnloven § 98. Jeg viser til høringsnotatets side 23 flg. Som det fremgår her, er alder et relevant diskrimineringsgrunnlag etter Grunnloven § 98 annet ledd, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 6. Etter likestillings- og diskrimineringsloven § 9 er forskjellsbehandling på bakgrunn av alder imidlertid ikke i strid med forbudet i § 6 når den har et saklig formål, er nødvendig for å oppnå formålet og ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles. Formålet med å gjennomføre et forsøk med arbeidsfradrag for unge er å skaffe kunnskap om virkningene av et slikt fradrag. Den bekymringsfulle økningen i antall unge som mottar langvarige helserelaterte ytelser, og det at unge som faller ut av arbeidsmarkedet, står i fare for å bli stående utenfor i mange år, gir saklig grunn til å forskjellsbehandle på grunnlag av alder.

Individene i mottakergruppen (anslagsvis 100 000 personer) vil motta en fordel gjennom et fradrag i arbeidsinntekt, mens individene i kontrollgruppen (anslagsvis 1 mill. personer) ikke får den samme fordelen. Med unntak av alder vil det være tilfeldig hvilke personer som trekkes ut til førsøket. Det er derfor ingen forskjellsbehandling basert på andre relevante diskrimineringsgrunnlag. Den forskjellsbehandlingen som førsøket vil innebære mellom individene i mottakergruppen og individene i kontrollgruppen, er derimot vurdert etter likhetsprinsippet i Grunnloven § 98 første ledd. Det sentrale vurderingstemaet er om tiltaket er saklig begrunnet og forholdsmessig.

Det kan oppfattes urimelig at en liten gruppe i samfunnet trekkes tilfeldig ut for å motta en økonomisk fordel. Et alternativ til en forsøksordning er å innføre et arbeidsfradrag for alle. Det vil være kostbart å innføre fradraget for alle eller en større gruppe. Når vi samtidig mangler kunnskap om virkningene av et arbeidsfradrag, bør en ha bedre kunnskap før en eventuell bred innføring. Forsøket anses derfor å være saklig begrunnet.

Man antar at et arbeidsfradrag vil kunne stimulere til økt sysselsetting i befolkningen, men størrelsen på effekten er svært usikker og er vanskelig å vurdere uten en kontrollgruppe. Ettersom effektene antas å være relativt beskjedne, er vurderingen at det i forsøket må trekkes helt tilfeldig hvem som skal få fradraget («randomisert forsøk»). Det er på den måten en kan få et tilstrekkelig godt beslutningsgrunnlag for om arbeidsfradraget virker etter sin hensikt.

Basert på eksisterende kunnskap, er det ikke mulig å vite om et slikt fradrag vil øke det samlede mengden arbeidskraft i økonomien. En innretning av forsøket med randomisert uttrekk anses derfor nødvendig for å oppnå ønsket læring.

Forsøket har videre begrenset varighet for den enkelte, samtidig som noe varighet er nødvendig for å kunne vurdere effektene av forsøket. Forsøket anses heller ikke uforholdsmessig inngripende. Jeg viser til at ingen får innskrenket sine rettigheter eller blir pålagt større plikter enn det som følger av gjeldende regler.