Hvem ga Lotteri og Stiftelsestilsynet tolkningsråd om at ideelle aktører innen rusomsorg og andre hjelpetilbud faller utenfor lotterifinansiering?
«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hvem har gitt "tolkningen" til Lotteri og Stiftelsestilsynet at ideelle aktører som driver med rusomsorg eller andre hjelpetilbud som egentlig er et " kommunalt sørge for ansvar" faller utenfor rammene for å ha lotteri for å sikre finansiering til arbeidet de driver?
I Stavanger Aftenblad 14. jan 2025 kan vi lese: By-prestene i Sandnes har oppsiktsvekkende nok fått avslag på rammesøknaden for å avholde lotteri fra Lotteri og Stiftelsestilsynet. det oppleves absurd at By-prestene nå plutselig får avslag etter mer enn 15 år med lotteri for å hjelpe rusavhengige. Med en begrunnelse om at dette arbeidet er et kommunalt ansvar. Mister By-prestene den inntekten lotteriet gir, betyr det mindre omsorg til noen av de i samfunnet som trenger det mest, når By-prestene mister mye av driftsgrunnlaget. I kommune 3.0 så er jo tanken at sivilsamfunnet og kommunene skal jobbe sammen for å hjelpe innbyggerne. I stedet for å kneble sivilsamfunnet og ideelle aktører så må man gjøre alt vi kan for at de blir mer med i ulikt arbeid i fremtiden for å løse utfordringer sammen med det offentlige.
Spørsmålet springer ut av reportasjen i Stavanger Aftenblad av 14. januar 2025 som omtalte Sandnes Kirkelige Fellesråd som fikk avslag på søknad om forhåndsgodkjenning for å kunne tilby pengespill med årlig omsetning på mer enn 200 000 kroner. Lotteritilsynet har etter en helhetlig vurdering av organisasjonens virksomhet vurdert det slik at ikke alt, men en stor andel av organisasjonens virksomhet faller inn under det offentliges lovpålagte ansvar, og har av den grunn avslått søknaden. Sandnes Kirkelige Fellesråd har påklaget vedtaket og saken er oversendt Lotterinemnda for en ny vurdering. Jeg vil av den grunn ikke kommentere saken konkret, men kan si noe om formålet bak hjemmelen som avslaget er begrunnet i.
Pengespilloven § 19 slår blant annet fast at overskudd fra pengespill som tilbys etter § 18 ikke kan finansiere oppgaver som ved lov er lagt til offentlige organer eller virksomhet som utføres av eller på vegne av offentlige organer. Bakgrunnen for denne bestemmelsen er at offentlige oppgaver bør betales av det offentlige og ikke finansieres med overskudd fra pengespill.
I Norge er forebygging av spilleproblemer og andre negative konsekvenser av pengespill det ledende hensynet i pengespillpolitikken. For i best mulig grad sikre oss at det er disse hensynene som styrer enhver regulering av pengespill (som igjen sikrer høyest mulig beskyttelse av sårbare spillere), har vi en enerettsmodell som gir Norsk Tipping og Norsk Rikstoto enerett til å tilby de største pengespillene i landet. For at denne enerettsmodellen skal være lovlig, må det private markedet være av et begrenset omfang; vi kan ikke operere med et monopol og samtidig ha et fritt marked. Det betyr at antall tilbydere, antall pengespill og pengespillenes omsetning må begrenses. Dette gjelder uavhengig av hvor harmløst lotteriet måtte fremstå og uavhengig hvor gode formålene overskuddet går til er.
Å begrense det private pengespillmarkedet betyr å verne om enerettsmodellen som igjen betyr å beskytte nordmenn mot farene og de negative konsekvensene som pengespill kan representere. For pengespill er mer enn harmløse lotterier, det innebærer også mer aggressive spillformer. Det er dermed helt nødvendig å gjøre avgrensninger knyttet til hvem som skal kunne tilby pengespill og hva overskuddet av pengespill kan gå til. At overskudd fra pengespill ikke kan gå til å finansiere oppgaver som ved lov er lagt til offentlige organer er en slik avgrensning.
Jeg vil for ordens skyld informere om at privatpersoner og organisasjoner har mulighet til å tilby pengespill uten godkjenning av Lotteritilsynet. Forutsetningen for det er at den samlede omsetningen ikke overstiger 200 000 kroner årlig og at reglene i kapittel 2 og § 22 i pengespilloven overholdes.