AI og kompetansegapet: Hvordan fyller vi hullene?

Annenhver ansatt i verden må oppgraderes eller omskoleres innen 2030, ifølge World Economic Forum. Og, ifølge OECDs Bridging the AI Skills Gap-rapport, inkluderer størstedelen av dagens utdanning ikke AI i det hele tatt. Samtidig er AI en av de mest inngripende teknologiene i vår tid – ikke bare for hvordan vi jobber, men for hvordan vi forstår verden rundt oss.

Josefin Rosén, som jobber med etisk AI ved SAS Institute, ser en klar risiko i at utviklingen går raskere enn evnen til å henge med.

– Vi investerer i teknologien, men ikke nok i menneskene som skal bruke den. Kompetansemisforholdet er ikke bare en flaskehals for innovasjon – det er et demokratisk problem, sier hun.

Alle som tar beslutninger i et AI-miljø, må forstå hva teknologien gjør – og hva den ikke gjør

Josefin Rosén
SAS Institute

Kunnskap – en forutsetning for tillit

Norge har gode forutsetninger for å ta en ledende rolle innen AI: sterk forskning, høy digital modenhet og en datarik offentlig sektor. Senest med initiativet om opprettelse av seks nasjonale forskningssentre på kunstig intelligens. Sentrene skal forske på hvordan kunstig intelligens påvirker samfunnet, utvikle teknologien og styrke innovasjon og verdiskaping i næringsliv og offentlig sektor. Derfor er det, ifølge Rosén, svært viktig å være klar over at en utfordring ligger i at forståelsen av AI ofte mangler der den trengs mest.

– AI handler ikke bare om kode og algoritmer. Det handler om beslutninger, ansvar og samfunnsverdier. Da er det ikke nok å bare ha spisskompetanse i teknologiteamet. Alle som tar beslutninger i et AI-miljø, må forstå hva teknologien gjør – og hva den ikke gjør, sier hun.

Dette gjelder ikke minst offentlig sektor, der teknologi som syntetiske data kan ivareta personvernet og forbedre velferdstjenestene – men bare hvis den brukes riktig.

– Når AI innføres uten forankret kunnskap, kan det i verste fall føre til feil beslutninger og redusert tillit. Tillit bygges ikke med teknologi – det bygges med kunnskap, sier Rosén.

Ny teknologi krever ny læring

Ifølge LinkedIn viser globale data at organisasjoner som investerer i kontinuerlig læring også lykkes best med å ta i bruk AI. Det handler ikke bare om kurs eller opplæring – det handler om å integrere læring i ditt daglige arbeid.

– Vi må tenke i nye baner. Å lære AI bør ikke være et prosjekt ved siden av – det bør være en del av hvordan vi tar inn nye ansatte, utvikler lederskap og forbedrer styringen. Og vi må bruke AI som et verktøy for å forbedre læringen også, sier Josefin Rosén.

Et eksempel er å bruke AI-drevne verktøy for å tilpasse opplæringen til den enkeltes behov eller for å identifisere kompetansehull i en organisasjon.

Når AI innføres uten forankret kunnskap, kan det i verste fall føre til feil beslutninger og redusert tillit. Tillit bygges ikke med teknologi – det bygges med kunnskap

Josefin Rosén
SAS Institute

Fra strategi til handling

EUs AI-direktiv, som trådte i kraft tidligere i år, krever at medlemslandene fremmer AI-kompetanse – grunnleggende AI-forståelse – i hele samfunnet. Dette gjelder ikke bare teknologibrukere, men også beslutningstakere og allmennheten.

– Den norske regjering har pekt ut retningen for Norge. Nå er det på tide å gå fra strategi til handling. Det handler om å legge til rette for praktisk opplæring, testing i sandkasser, gjøre kunnskap allment tilgjengelig – og se kompetanseutvikling som en strategisk satsing, sier Rosén.

En felles oppgave

AI-kompetanse er ikke bare en sak for bedrifter eller myndigheter. Det er et felles ansvar som påvirker hele samfunnet, mener hun. Hvis bare enkelte grupper får kunnskap om og tilgang til AI, risikerer vi å forsterke eksisterende gap – mellom by og land, mellom faggrupper og mellom generasjoner.

– Vi må spørre oss selv: Vil vi ha et AI Norge for alle – eller bare for noen få? Hvis vi mener alvor med at Norge skal være en ledende AI-nasjon, må vi bygge broer. Og de broene er bygget med kunnskap, avslutter Josefin Rosén.