Partianalysen: – Åpenbart at Erna Solberg blir statsminister ved borgerlig flertall

Han mener at spørsmålet om Listhaug som statsminister, er blitt blåst opp av politiske motstandere på rødgrønn side som har interesse av å tegne en skarpere kontrast.

– Det er helt åpenbart at flertallet av borgerlige velgere i alle målinger ønsker Erna Solberg fremfor Sylvi Listhaug. Tre av fire partier støtter henne, og hun ligger dessuten nærmest sentrum. Derfor mener jeg det er åpenbart at hun vil bli statsminister dersom det blir borgerlig flertall, sier Rotevatn.

Venstre vs. Venstre-velgerne

I Partianalysen har vi stilt en rekke spørsmål til partiene om deres politiske forankring. De samme spørsmålene er stilt til velgerne gjennom Stortingsvalgundersøkelsen, som Institutt for samfunnsforskning (ISF) gjennomfører etter hvert valg. 

I grafikken under er alle de klassiske aksene samlet per parti. Hold musepekeren over et punkt, så vil du se differansen mellom partiet og velgere. 

Klimapartiet Venstre

Til å være på borgerlig side, er Venstre det partiet som er mest opptatt av politikkområder man vanligvis tilskriver sentrum-venstre i norsk politikk. Rotevatn bruker klimapolitikken som eksempel på kontrastene, men også mulighetene for å få gjennomslag for Venstres poltikk ved et borgerlig regjeringssamarbeid.

– Jeg vil si at alle viktige vedtak om klima og miljø i Norge de siste 15 årene har kommet med borgerlig flertall. Hadde Sylvi Listhaug hadde vært her nå, ville hun ikke vært enig i det. Hun hadde sittet og «akket og offet» seg og sagt «dette liker vi ikke». Men hun var med på alt sammen, sier han.  

Han beskriver Venstre som et sentrumsparti, hvor de i den økonomiske politikken ofte stemmer med borgerlig side. Samtidig understreker Rotevatn at Venstre ikke er verdikonservative, og at det derfor er eksempler hvor det gir mer mening for dem å søke enighet hos SV og MDG.

– Kanskje velgerne våre av og til blir litt forvirret. Mange forventer at hvis vi samarbeider på høyresiden i økonomisk politikk, så må vi også være verdikonservative. Det er vi ikke. I økonomiske spørsmål står vi ofte nær borgerlig side, men i verdispørsmål kan vi like gjerne være enige med SV og MDG, om alt fra statskirke til skeives rettigheter, sier Rotevatn.

Det grønne, liberale, borgerlige partiet

Det er særlig i møte med Fremskrittspartiet at Venstres særpreg blir tydelig. På innvandring, klima og internasjonalt samarbeid står Venstre på motsatt fløy av Frp, selv om de deler borgerlig økonomisk politikk.

– Venstre er på en måte fløypartiet mot Frp på den andre fløyen, sier politisk kommentator i Altinget, Magnus Takvam, og peker på hvordan partiet havner i en krevende posisjon i det borgerlige landskapet.

For Venstre handler oppgaven i stedet om å sikre grønn og liberal retning i en eventuell borgerlig regjering.

– Vi er for å samarbeide på borgerlig side. Blir det borgerlig flertall, skal Venstre bidra til en borgerlig regjering. Men vi vil dra den så langt mot det liberale grønne sentrum som vi kan, sier Rotevatn.

Han minner samtidig om at Venstre også har fått gjennomslag i Stortinget under rødgrønt flertall på områder som klima, ruspolitikk, Ukraina-støtte og lakseskatten.

– Velgerne våre er ikke protestvelgere. De forventer resultater, og det får de med Venstre, sier han.

Slik fordeler Venstre seg sammenlignet med velgerne over alle akser. Klikk for å sammenligne, se kun parti, eller kun velgere.

Urbane velgere

– Venstre og MDG fremstår som svært urbane partier i analysen. For Venstres del er det særlig påfallende, ettersom partiet historisk har hatt sin maktbase på Vestlandet. I dag er Venstre i større grad et urbant parti, med sine beste resultater i Oslo.

Det sier valgforsker Johannes Bergh, om hvor Venstre plasserer seg på aksen sentrum/periferi, Den sier noe om hvor urbant eller distriktsvennlig et parti er.

– Analysen viser også at Venstre deler og bytter velgere med de andre miljøpartiene. Velgerne deres står ofte nærmere sentrum enn partiet selv, og fremstår som mer «runde i kantene», mens Venstre som parti har en tydelig og klar ideologisk profil på mange av aksene, forklarer Bergh.

Magnus Takvam mener Venstre nå benytter seg av skattepolitikk for å sikre distriktene.

– Venstre har fortsatt en arv som distriktsparti, men satser nå først og fremst på næringspolitikk og skattevirkemidler, med profiler som Alfred Bjørlo i front, for å opprettholde et levende distriktsnorge, sier Takvam.

Forsvarspartiet Venstre

Venstre har de siste årene markert seg som et av de mest forsvarsvennlige partiene på Stortinget. I motsetning til hva mange forbinder med partiet, understreker Sveinung Rotevatn at dette har dype historiske røtter.

– Det er en del som går og tror at Venstre er et sånn koselig miljøvernparti som er opptatt av feminisme og liberale rettigheter. Vi er også det. Men Venstre har vært i gamet ganske lenge og gått i front for å ruste opp tre ganger i norsk historie. Det gjorde vi på slutten av 1800-tallet, det gjorde vi etter krigen, og det gjør vi nå, sier han.

Dette skiller Venstre fra andre partier, også på borgerlig side. Mens Frp og Høyre ofte balanserer forsvar mot andre budsjettprioriteringer, fremstår Venstre som villig til å ofre mer for å styrke forsvaret.

– Nå er forsvaret veldig høyt på vår agenda, og det er jo helt åpenbart hvorfor, sier Rotevatn med henvisning til Russlands fullskala invasjon av Ukraina.

Partianalysen avdekker samtidig at Venstres velgere ikke er fullt så klare som partiet selv er i forsvarspolitikken. Likevel holder Venstre fast på at tydelig støtte til Ukraina og en markant satsing på forsvar, er en naturlig del av partiets liberale profil.

Ikke sikkert Ukraina mobiliserer velgere

Magnus Takvam peker på at Venstres strategiske valg av utenrikspolitiske saker kan være utfordrende for partiet:

– Som noen observatører har påpekt, er valgene av profilsaker kanskje overraskende for en del velgere. Selv om Venstre historisk har vært forsvarsvennlig, er det krevende for et lite parti å være den som går aller først i utenrikspolitikken når man ikke sitter i regjering. Inntrykket er at partiet hele tiden forsøker å dra regjeringen i sin retning etter Ukraina-krigen.

Samtidig mener han at Venstres linje ikke har gitt partiet samme gjennomslag som andre partier har fått i lignende situasjoner:

– Man så under Irak-krigen at SV fikk eierskap til protesten mot krigen og vokste på det. Venstre har ikke vokst direkte på sin linje i Ukraina-saken. Grunnen er at det i Norge er en bred konsensus om den krigen, i motsetning til Irak, som var mer politisert. Det mest interessante er derfor om valget av profilsaker klaffer med velgerne, og om det står klart for dem hva Venstre faktisk vil gjøre i regjering hvis de kommer i posisjon.

Her kan du sammenligne alle partiene, og se hvor tett eller langt fra velgerne sine de står på de klassiske aksene i norsk politikk.