Partianalysen: – Kjenner veldig mange som står mellom Rødt og Frp

I «Partianalysen» analyserer vi norske partiers plassering på de politiske aksene. Hver episode tar for seg en partileder og deres nærmeste strateg, og viser hvordan partiene ser på seg selv – sammenlignet med velgerne.

I dag: Rødt

Rødt har for lengst passert sperregrensen og etablert seg som et av de tydeligste fløypartiene i norsk politikk. Nå leder Marie Sneve Martinussen et parti som vil være arbeiderklassens klare stemme.

– Vi bør fylle rollen som et alternativ for dem som kanskje opplever at politikken ikke er for dem, at de finner et sted på venstresiden, sier Martinussen.  

Kampen om fløyvelgerne 

En overraskelse for mange er kanskje at partiet som ligger lengst til venstre i norsk politisk flora, appellerer til mange av de samme velgerne som sier de vil stemme på Frp.

Det forklarer Linn-Elise Øhn Mehlen, presse- og kommunikasjonsansvarlig slik: 

– På mange måter kan jo Frp og Rødt faktisk slåss om de samme velgerne. Det tror jeg kommer litt brått på folk, fordi man står på hver sin side. Men jeg tror man snakker til mange av de samme: Ufaglærte folk som står i arbeid, uføretrygdede og pensjonister. Jeg synes det er flott at noen står opp for dem, sier hun.

– Jeg kjenner veldig mange velgere som står mellom Rødt og Frp. Som synes at det er en helt naturlig vurdering å gjøre i valget, legger Martinussen til.  

Rødt scorer nesten likt som Frp og Senterpartiet på flere politiske akser. Både på aksen «sentrum/periferi», som sier noe om hvor urbane eller distriksorienterte partiene er, og på aksen «nasjonal/global», som sier noe om hvor tilbøyelig et parti og dets velgere er til internasjonalt samarbeid fremfor nasjonale interesser, har de tre partiene likhetstrekk.

– Vi var et parti som lignet veldig på Venstre, MDG og SV, urbant og høyt utdannet. Gjennom vår vekst har vi ikke byttet ut de som var med fra før, men de som har kommet til, har gjort at vi har hatt en motsatt klassereise. I dag ligger vi godt under midten, og vi er veldig stolte av det. Vi mener det trengs, sier Martinussen.

Rødt vs. Rødt-velgerne

I Partianalysen har vi stilt en rekke spørsmål til partiene om deres politiske forankring. De samme spørsmålene er stilt til velgerne gjennom Stortingsvalgundersøkelsen, som Institutt for samfunnsforskning (ISF) gjennomfører etter hvert valg. 

I grafen under er alle aksene samlet per parti. Hold musepekeren over et punk, så vil du de differansen mellom partiet og partiets velgere.

Et arbeiderparti

– Rødt er et arbeiderparti som alltid vet hvilken side vi står på. Vi representerer de som skaper verdier hver dag, og de som er for syke eller for gamle til å gjøre det, men som like fullt er en del av fellesskapet.

Slik beskriver Martinussen, kjernen i det partiet står for.

Martinussen beskriver et parti som har endret seg mye de siste ti årene. Rødt er bråkmakeren som har fått makt, og som nå må regnes med i norsk politikk.

– Det handler ikke om å være mer eller mindre bråkete, men om å få til faktisk forandring. Makt ligger ikke bare på Stortinget, men også i folkelige bevegelser og fagforeninger, sier Martinussen.

Fortsatt lengst til venstre

Blant alle partiene som analyseres i podkasten Partianalysen, er det Rødt som havner lengst til venstre på aksen «offentlig/privat». Denne aksen måler hvor mye makt og ansvar partiene og velgerne mener staten bør ha sammenlignet med privat sektor. Med en score på 9,4 plasserer Rødt seg helt ytterst til venstre i det klassiske høyre–venstre-skillet i norsk politikk.

– Vi bruker en skala fra 0 til 10, og Rødt har altså verdien 9,4. Så lengre til venstre er det vanskelig å komme. De lever opp til sitt rykte som et fløyparti på denne indeksen, sier valgforsker Johannes Bergh, som er med på å analysere resultatene til de forskjellige partiene i «Partianalysen».

Men at Rødt er noe kommunistisk parti, vil ikke Martinussen si. 

– Vi er et demokratisk-sosialistisk parti, med tydelig omfordelende politikk. For oss handler sosialisme også om å sikre hverdagsøkonomien. Du skal ikke bli fattig av å ikke kunne jobbe, sier Martinussen.

At kapitalismen likevel har sine utfordringer, legger ikke partilederen skjul på.

– Vi mener jo at det er også problemer med den kapitalistiske måten å organisere økonomien vår på. Det er bare å se på miljøkatastrofene rundt oss og klimaendringene, og at de rikeste tech-milliardærene står rett bak Donald Trump og har plutselig mer makt enn alle valgte politikere i Norge. Så jeg er glad for at Rødt er et parti som kan si det.

Slik fordeler partiet seg sammenlignet med velgerne over alle akser. Klikk for å sammenligne, se kun parti, eller kun velgere.

Fra sperregrense til maktfaktor

Rødt ble stiftet i 2007, og kom først inn på Stortinget med én representant. Gjennombruddet kom i 2021 da partiet passerte sperregrensen. Med profiler som Mímir Kristjánsson og nå Martinussen i spissen, har partiet vokst til å bli en aktør som både borgerlig side advarer mot – og sosialdemokratiet må forholde seg til.

Partiet profilerer seg med klassiske fordelingspolitiske grep: Høyere trygder, sterkere velferdsordninger og tydelig kamp mot fattigdom. Samtidig skiller Rødt seg fra sine nærmeste naboer på venstresiden i enkelte saker. Blant annet har de vært mot både vindkraft og havvind, noe som har ført til anklager fra SV og MDG om for svak klimapolitikk.

– Det er åpenbart at årsaken til at Rødt fikk gjennombruddet i 2021 er at partiet er blitt mer alminneliggjort. For mange velgere fremstår de som mer konstruktive og forutsigbare enn tidligere, sier Altingets politiske kommentator Magnus Takvam.

På vei opp

Partianalysen viser at Rødt i flere spørsmål ligger lengre til venstre enn sine egne velgere. Likevel har partiet vokst stabilt siden 2021.

– Partiet har mange dyktige kommunikatører og en tydelig ombudsmannsrolle, litt på samme måte som Frp historisk har hatt. Det er en av forklaringene på at Rødt nå er et parti man må regne med i rikspolitikken, sier Takvam.

Martinussen ser optimistisk på utviklingen.

– Da jeg ble nestleder lå vi på 1,1 prosent. Nå er vi et etablert stortingsparti, og vi opplever at det blir stadig lettere å få gjennomslag. Både lettere å samarbeide med andre partier, vi har fått støtte fra LO for første gang, og også at vi klarer å løfte saker på dagsorden, sier Martinussen.

Her kan du sammenligne alle partiene, og se hvor tett eller langt fra velgerne sine de står på de klassiske aksene i norsk politikk.