Dansk rådgiver sjokkert over norsk valgkamp: «Norge befinner seg i et surrealistisk ekkokammer»

Partilederne slipper unna

Det jeg så på norsk tv under Arendalsuka, var nedslående. Det var en debatt hvor flere partier ukritisk fikk definere deres barns fremtidige velferd som om den var avhengig av hvorvidt det finnes toppskatt eller ikke – men de ble ikke spurt om klimakrisens påvirkning på de samme barnas velferd. Programlederne, Fredrik Solvang og Ingerid Stenvold, koblet verken Norges olje- og gassproduksjon til mer ekstremvær, fremtidig vann- og matusikkerhet eller klimaflyktningstrømmer som fossile brensler forårsaker. 

De norske journalistene lar politikerne slippe unna.

Caroline Bessermann
Klima- og energirådgiver, Enhedslisten

Partilederne snakket om å bruke det økte handlingsrommet fra oljepengene uten å bli utfordret på at dette rommet kommer fra fossil produksjon, som står bak 75 prosent av klimakrisen. NRK hadde gjort klima til en del av «hurtigrunden», sammen med spørsmål om hvorvidt det burde være aldersgrense for TikTok eller om stortingsrepresentantene skal få mindre i sykelønn.

De norske journalistene lar politikerne slippe unna med å svare på hvordan politikken deres samsvarer med klimaforskningen og en verden i klimakrise. Statsminister Jonas Gahr Støre trenger ikke å svare på at regjeringen hans har delt ut over 200 nye olje- og gasslisenser i nåværende regjeringsperioden, til tross for at ledende energieksperter i Det internasjonale energibyrået vurderer at alle nye olje- og gassfelt bryter med Parisavtalen – som Norge har undertegnet (kilder 2021–2023 og 2024).

Erna Solberg unngår samme spørsmål om de 344 lisensene hennes regjering delte ut fra 2016 til 2020. Sylvi Listhaug trenger ikke å svare på hvordan hun vil håndtere de mer ekstreme konsekvensene av klimakrisen, nå som hun nekter å fase ut norsk oljeproduksjon. Og ingen partileder som ønsker fortsatt utvidelse av norsk olje- og gassproduksjon, blir utfordret på at dette bryter med våre største globale klimaavtaler, som vi er avhengige av at alle land overholder for å holde temperaturøkningen på et noenlunde håndterbart nivå.

Ingen partileder blir dermed avkrevd svar på hvordan de vil omstille og fase ut Norges massive olje- og gassproduksjon – selv om det er en helt avgjørende oppgave for å løse klimakrisen. 

Ekkokammeret må brytes

Vi skal ikke være høye på pæra i Danmark – vi kjenner altfor godt til hvordan politiske debatter forstummer på grunn av sterke lobbyister. I Danmark har temaet vært landbruket, som står for en tredjedel av utslippene våre. Med mektige interesseorganisasjoner har det vært så godt som umulig å få en saklig diskusjon om landbrukets utslipp og omstillingsplaner i flere tiår. Men ved siste folketingsvalg i 2022 valgte flere store medier å sette landbrukets utslipp på dagsordenen, informere seerne om klimafakta i landbruket og faktasjekke politikernes påstander. Slik klarte man i valgkampen å få en saklig debatt om Danmarks største klimautfordring. 

Den norske debatten må forholde seg til klimakrisens realiteter.

Caroline Bessermann
Klima- og energirådgiver, Enhedslisten

Den norske debatten må forholde seg til klimakrisens realiteter. Ledende klimaforskere vurderer at vi har i overkant av fem år på oss til å fundamentalt endre kursen verden er på vei mot, med en global gjennomsnittlig temperaturøkning på 3 grader. Det tilsvarer én valgsyklus, og dermed er den journalistiske integriteten og den vitenskapelige forankringen i den norske valgdekningen fullstendig avgjørende akkurat nå.

Så godt som alle andre land har akseptert at det kommer en tid etter olje og gass. Norske medier må sørge for at politikerne forholder seg til klimaforskningen og utfordre dem på den norske oljen og gassens fremtid, omstilling og utfasing. Informer seerne om klimaforskningen, dekk Norges rolle i klimakrisen og krev svar fra politikerne på hvordan Norges fossilproduksjon skal fases ut.

Det er på tide at det norske fossile ekkokammeret brytes.