Svar på spørsmålet! Er du statsministerkandidat?

Magisk, sa Melby

For eksempel ble Guri Melby i NRKs partilederdebatt i Arendal 11. august bedt om å forklare hvordan et kutt på 14 milliarder i skatter og avgifter ikke gir mindre velferd. «Hvordan forklarer du det?», spurte programleder Fredrik Solvang. «For det høres nesten magisk ut?»

I stedet fungerer gjentakelsen som en overgang til et angrep på motstanderen.

«Ja», sa Melby og signaliserte dermed at hun anerkjente spørsmålet og ga inntrykk av at hun ville svare på det hun ble spurt om. Inntrykket av at hun ville svare på spørsmålet, forsterker hun i neste setning: «Men det er jo også ganske magisk, da».

Ved å gjenta Solvangs ord «magisk», gir Melby inntrykk av at det er en sammenheng mellom det hun ble spurt om og det hun nå kommer til å si. Det er det ikke. I stedet fungerer gjentakelsen som en overgang til et angrep på motstanderen:

«At denne gjengen her: Jonas Gahr Støre, Kirsti Bergstø og Trygve Slagsvold Vedum, de har økt oljepengebruken med 220.000 milliarder. Det er et veldig, veldig høyt tall – uten at vi har greid å se at vi fått bedre kvalitet på tjenester.

Det er fortsatt sånn at over 100.000 barn vokser opp i fattige familier. Det er over 100.000 ungdommer mellom 20 og 29 år, som står utenfor arbeid og utdanning, det er 15.000 barn som går ut av skolen uten at de egentlig kan lese ordentlig, så det er jo ikke alltid sånn at jo mer penger vi bruker på velferd, jo mer får vi igjen. Vi må tørre å prioritere».

Skifter fra angrepet til angriper

Etter mer enn 100 ord, har vi fremdeles ikke fått forklart hvorfor 14 milliarder i skattelette ikke gir mindre velferd. Og på dette tidspunktet har de fleste seere – og ofte også programlederne – glemt hva spørsmålet var. Det er synd, for spørsmålet var bra.

Vi velgere bør vite om kutt i skatter og avgifter gir mindre velferd, og hva som eventuelt vil forsvinne på grunn av slike kutt. Hvis Melby kan forklare hvorfor kutt ikke betyr mindre velferd, vil det være et godt argument for Venstres politikk. Men den forklaringen kommer aldri.

I møte med et ubehagelig spørsmål begynner politikeren gjerne med å anerkjenne spørsmålet.

Melby bruker en fast form for svar-unnvikelse: Hun skifter posisjon fra angrepet til angriper med en retorisk what-aboutism: Hva med de andre? Det er mulig at hun har rett i anklagene, men det er fremdeles ikke svar på spørsmålet.

Unnvikelsen følger et annet fast mønster. Den er strukturert på den måten som PR-rådgivere anbefaler. På engelsk heter det Acknowledge-Bridge-Communicate (A-B-C).

I møte med et ubehagelig spørsmål begynner politikeren gjerne med å anerkjenne spørsmålet ved å si noe i retning av: «Det er et godt spørsmål» eller «Dette er en viktig sak», eller ganske enkelt bare «Ja».

Det er A (Acknowledge). Dette gir inntrykk av at man nå vil svare. Men i stedet bygger politikeren en bro til det vedkommende allerede har planlagt å si, for eksempel ved blott å gjenta noe i spørsmålet. Det er B («Bridge»). Og så sier man til sist det man har forberedt på forhånd og som ikke har noen direkte forbindelse til spørsmålet, ofte et angrep på motstanderen. Det er C («Communicate»).

Unnvike eller nekte

Det er forskjell på svar-unnvikelsen og svar-nekt. I unnvikelsen later som man svarer, men gjør det ikke. I svar-nekt, ja da sier man åpent at man ikke svarer. At Listhaug ikke vil svare på om hun er statsministerkandidat er så åpenbart, at det ikke er en unnvikelse, men snarere en svar-nekt.

Alle vet jo at Listhaug er statsministerkandidat.

Alle vet jo at Listhaug er statsministerkandidat, for det er en logisk slutning av det hun selv sier: «Jeg kan garantere», sa hun på TV2, «at det største partiet skal ha statsministeren».

Altså: Det største partiet skal ha statsministeren. Frp er det største partiet på høyresiden, ergo er Listhaug statsministerkandidat. Det er åpenbart. Men hvorfor sier Listhaug da ikke bare dette rett ut? Hvorfor sier hun det uten å si det? Det er et språkspill.

I den politiske journalistikken er det en uskreven regel at den som sier at vedkommende er statsministerkandidat skal granskes som en statsministerkandidat. Da Trygve Slagsvold Vedum i 2021 aksepterte at han var statsministerkandidat, gikk Senterpartiet ned. Da Søren Pape Poulsen, lederen for det Det konservative folkeparti i Danmark annonserte sitt statsminister-kandidatur i 2022, gikk også det partiet ned.

Dette vil ikke Listhaug risikere.