Dette ble ventevalget – med en JA-side uten et hovedbudskap

En ja-side uten hovedbudskap

Norsk politisk historie byr på lignende eksempler. Nei-sidens slagord under den siste folkeavstemningen om EU-medlemskap var «Ja til folkestyre – nei til union».

Poenget var enkelt og tydelig: Hvis Norge gikk inn i EU, ville det norske folkestyret svekkes. Det var et slagord som videreførte nei-sidens budskap fra folkeavstemningen i 1972, og det var et budskap som nok en gang gikk hjem. Nei-velgerne oppga i ettertid bevaring av selvråderett, folkestyre og lokaldemokrati som de viktigste grunnene til at de hadde stemt nei. Hva var svaret fra ja-siden? Selv bruker jeg ganske mye tid på Norges forhold til EU. Jeg har skrevet bok om det, og jeg underviser om det, men om ja-siden hadde, eller har, ett hovedbudskap, har det i alle fall ikke festet seg hos meg.

Handlingsrommet

I dag pågår det som kjent ingen reell debatt om norsk EU-medlemskap. Det har det ikke gjort på lenge. Det er EØS-avtalen som er premisset for diskusjoner om vår relasjon til EU.

Fem år senere er innvandringen til Storbritannia ellers langt høyere enn da landet var medlem av EU. 

Lise Rye
Professor, NTNU, spaltist i Altinget EU

Det gjelder også for Norge. Kristine Graneng og jeg har undersøkt hvordan norske partier fremstiller handlingsrommet som EØS-tilknytningen gir. Det er tydelig at det ikke bare er én måte å forstå dette handlingsrommet på. De politiske partienes fremstillinger av handlingsrommet innenfor EØS-tilknytningen formes også av partienes holdning til EØS-avtalen, og til europeisk integrasjon generelt. Hvis du i løpet av valgkampen skulle komme til å høre en politiker omtale dette handlingsrommet som stort eller lite, kan det derfor være lurt å ha partiets holdning til både EØS-avtalen og norsk EU-medlemskap i bakhodet.

Mer omfattende samarbeid

Til tross for lite oppmerksomhet i valgkampen er ikke spørsmålet om Norges forhold til EU noe som vil forsvinne. Mens vi avventer en ny medlemskapsdebatt, utvikler både vårt og andres forhold til EU seg. At vårt samarbeid med EU blir mer omfattende, ligger i samarbeidets natur. EØS-avtalen er en dynamisk avtale. Når EUs indre marked utvides til nye områder som energi og digitale tjenester, skal vårt samarbeid med EU utvides til de samme områdene. 

Ja-siden har et og annet å lære av nei-sidens evne til å formulere et tydelig budskap.

Lise Rye
Professor, NTNU, spaltist i Altinget EU

Samarbeidet med EU blir samtidig mer omfattende fordi Norge søker tilknytning til EU-samarbeid utenfor EØS, som helseunionen og EUs program for sikker satellittbasert kommunikasjon. Trump-administrasjonens handelspolitikk og den kommende folkeavstemningen på Island, som Nils Forren har skrevet om her på Altinget tidligere, er på sin side eksempler på hendelser utenfor Norge som kan endre vårt forhold til EU.

Dette valget er derfor et europapolitisk ventevalg. Spørsmålet om vårt forhold til EU vil på et tidspunkt melde seg med større kraft. I mellomtiden har ja-siden et og annet å lære av nei-sidens evne til å formulere et tydelig budskap. 

----

Kilde: Graneng, K., & Rye, L. (2025). Where to wriggle? Norwegian politicians’ presentations of autonomy within the EEA association. West European Politics, 48(5), 1086–1112.