Partianalysen: Slik plasserer velgerne og partiene seg langs syv ulike akser

I Partianalysen har vi stilt en rekke spørsmål til partiene om deres politiske forankring. De samme spørsmålene er stilt til velgerne gjennom Stortingsvalgundersøkelsen, som ISF gjennomfører etter hvert valg. 

Dette materialet blir presentert i Altingets podkast-serie Partianalysen. Der gjør Altingets politiske kommentator Magnus Takvam og forskningssjef ved ISF, Johannes Bergh, et dypdykk i hvert parti – sammen med partiets toppolitikere og spinndoktorer. 

Her er analysematerialet til Partianalysen:

Offentlig–privat-aksen

Den første aksen i analysen er den klassiske høyre-venstre-aksen. Den handler om skatter, avgifter, offentlig forbruk og private løsninger. Her kan du se hvordan partiene plasserer seg langs denne aksen, som går fra 0 til 10. Skårer partiet lavt, betyr det at de ønsker mest mulig liberal økonomisk politikk, lave skatter og avgifter, mindre omfordeling og lavere offentlige utgifter. 

Du ser også hvordan partienes velgerne plasserer seg langs denne aksen. 

Analysen viser at alle de borgerlige partiene står for en mer liberal økonomisk politikk enn det velgerne deres står for. På venstresiden er det ikke like stort sprik mellom velgere og parti, men også Ap og Rødt har velgere som lener seg mer mot sentrum enn det partiet de stemmer på gjør. 

Innvandrings-aksen

Den neste aksen viser hvordan partiene stiller seg til innvandringsspørsmål – hvilket syn de har på et økt mangfold i Norge, og hvilken holdning man har til innvandrere fra ulike deler av verden. Jo lavere poeng, jo mer velvillig er man til innvandrere og en liberal innvandringspolitikk.

Grafen viser at svært mange partier har en mer liberal innvandringspolitikk enn det velgerne deres ønsker. Det gjelder ikke for Frp, der parti og velgere er helt på linje. 

Klimapolitikk-aksen

I den tredje aksen ser vi på partienes klimapolitikk, den såkalte vekst-vern-aksen. Den viser i hvilken grad man er villig til å prioritere strenge klimatiltak, også hvis det går på bekostning av økonomisk vekst eller andre politikkområder. 

På denne aksen er det særlig fire partier som vil strekke seg langt for å gjøre noe med klimaendringene; MDG, SV, Rødt og Venstre. 

Jo lavere poengsum, jo mer villig til å prioritere klimatiltak. 

Global/nasjonal-aksen

Denne aksen viser hvor tett partiet ønsker å koble seg til internasjonale organer og avtaler, samt spørsmål om EU-medlemskap. Jo høyere poengsum, jo mer nasjonalt orientert er partiet. 

Her ser vi at Venstre og MDG er mest globalt orientert, men disse partienes velgere er noe mindre tydelige som globalister. Ja, faktisk er nesten alle partiene mer ytterliggående enn sine egne velgere. Analysen viser også at det på denne aksen er nært ideologisk samsvar mellom Sp, SV og Rødt. 

Forsvars-aksen

Dette er en helt ny akse, som vi har lagt til fordi sikkerhets- og forsvarsspørsmål er høyt på agendaen. Her er det ikke tall fra Stortingsvalgundersøkelsen i 2021 som ligger til grunn for velgernes preferanser, men en spørreundersøkelse gjort våren 2025. Der er det spurt om holdninger til Nato, økte bevilgninger til forsvar og villigheten til å prioritere forsvarsbevilgninger høyere enn andre områder. 

Analysen viser at alle partier er nokså samstemte om å prioritere forsvar, men Venstre skiller seg ut på den ene siden, mens Frp, SV og Rødt skiller seg ut på den andre. 

Høy poengsum betyr kritisk til forvarsinvesteringer og Nato. 

Sentrum-periferi-aksen

Dette kalles den eldste aksen i norsk politikk, og viser hvor høyt man prioriterer distriktene, og om man er kritisk til en sterk sentralisering av makt. 

Her er Sp helt klart aller mest distriktsvennlig, men også Rødt, KrF og Frp ligger under midten på denne aksen. Velgerne til Frp og Høyre er mer distriktsorienterte enn partiene.

Jo lavere poeng, jo mer distriktsorientert. 

Religiøs-sekulær-aksen

Den syvende aksen er verdi-aksen. Den tar opp spørsmål som religion, kristne tradisjoner, men også verdispørsmål som abort, surrogati og legeassistert aktiv dødshjelp. 

Her skiller KrF seg markant fra de andre partiene. Og alle partiene utenom Venstre, har en mer konservativ holdning til disse spørsmålene enn det velgerne deres har. 

Valgforsker Johannes Bergh forklarer denne tendensen med at velgerne har hatt en markant endring til spørsmål om surrogati og legeassistert dødshjelp, men at partiene fortsatt er tilbakeholdne med å liberalisere her. 

Høy poengscore betyr høyere grad av religiøs forankring og en mer konservativ holdning i verdispørsmål. 

Alle partiene og velgerne samlet

I denne grafen kan du se alle partiene samlet. Du kan klikke på grafene og velge om du vil ha parti og velger hver for seg, eller om du vil se dem i samme grafikk. 

I grafen under er alle aksene samlet per parti. Hold musepekeren over et punkt, så vil du se differansen mellom partiet og velgere. Bruk piltastene i høyre hjørne for å bla gjennom partiene.

Her er alle linjegrafene samlet i én grafikk.