Akademisk frihet er truet i Norden – tid for handling
Akademisk frihet er i økende grad under press i de nordiske landene. Hvis vår region, som lenge har vært en verdensleder innen akademisk frihet, begynner å vakle, hvilket signal sender det til andre land?
Guro Elisabeth Lind
Forhandlingsleder i Unio Stat, leder av ForskerforbundetSanna Wolk
Leder, Sveriges universitetslærere og forskere (SULF)Brian Arly Jacobsen
Styreleder i DM Universitet, lektor i religionssosiologi ved Københavns UniversitetSigrún Ólafsdóttir
President i Félag prófessora við ríkisháskóla (Foreningen av professorer ved statlige universiteter), IslandPetri Mäntysaari
Nestleder i Professorforbundet (Finland), professor ved Hanken School of EconomicsNår Nordisk Råd møtes på Island i disse dager, må de ta tak i en voksende og kritisk utfordring: beskyttelsen av akademisk frihet. I flere tiår har Norden vært et globalt forbilde på hvordan man beskytter akademiske institusjoner fra politisk, kommersiell og ideologisk påvirkning.
Våre universiteter har vokst fram som arnested for fri og uavhengig tenkning, hvor forskning og utdanning utvikles uten ekstern innblanding.
Våre universiteter har vokst fram som arnested for fri og uavhengig tenkning, hvor forskning og utdanning utvikles uten ekstern innblanding. Akademisk frihet har bidratt til teknologiske gjennombrudd og samfunnsmessig innovasjon, til høy livskvalitet og til at de nordiske demokratiene står uvanlig sterkt. Denne arven er nå truet.
Akademisk frihet under press
Akademisk frihet er i økende grad under press i de nordiske landene. Økt avhengighet av ekstern finansiering svekker forskernes uavhengighet. Politisk styring og innblanding påvirker forskningsagendaer, mens bruken av midlertidige arbeidskontrakter gjør forskere sårbare og mindre villig til å forfølge innovative eller kontroversielle temaer. I tillegg er tradisjonen for demokratisk beslutningstaking ved universitetene svekket. Viktige avgjørelser tas i økende grad av toppledelsen. Kanskje mest bekymringsfullt er likevel økt i trakassering og trusler mot vitenskapskvinner og -menn, spesielt de som arbeider med sensitive eller omstridte emner. Denne kneblingen av ytringsfriheten rammer ikke bare enkeltforskere, men undergraver også det demokratiske fundamentet i våre samfunn.
Dette er ikke bare et nordisk problem – det har globale implikasjoner. Hvis vår region, som lenge har vært en verdensleder innen akademisk frihet, begynner å vakle, hvilket signal sender det til andre land? Dersom akademisk uavhengighet svekkes i Norden kan det skape en urovekkende presedens, som har ringvirkninger utover våre grenser.Dette er ikke bare et nordisk problem – det har globale implikasjoner.
Politikerne må forsvare grunnleggende prinsipper
Vi står ved et kritisk punkt, og de nordiske akademiske fagforeningene er sammen om å å oppfordre til umiddelbar handling. Vi trenger at politikerne våre forsvarer de grunnleggende prinsippene om akademisk frihet og beskytter universitetenes autonomi. Viktige skritt må tas for å beskytte integriteten til våre akademiske institusjoner og for å opprettholde vår ledende rolle innen fri forskning og utdanning globalt.
Vår oppfordring til de nordiske parlamentarikerne og regjeringene:
- Garanter stabil offentlig finansiering av universitetene
Offentlig finansiering må være forutsigbar og sikre forskere og vitenskapelig ansatte frihet til å forfølge forskningsspørsmål og studier uten å måtte imøtekomme interessene til eksterne finansieringsorganer. - Styrk lovbeskyttelsen av akademisk frihet
Sterkere juridisk beskyttelse er nødvendig for å sikre at akademikere og universiteter forblir uavhengige, kritiske stemmer i samfunnet, skjermet fra eksternt press og politiske agendaer. - Sikre trygge ansettelsesvilkår
Den økende bruken av midlertidige kontrakter undergraver akademisk frihet. Vi krever trygge og forutsigbare ansettelsesvilkår for forskere, slik at de også kan stase på risikofylt og innovativ forskning uten frykt for å miste jobben.Vitenskapelig ansatte må være frie til å delta i offentlige debatter og forfølge sin forskning uten frykt for trakassering eller gjengjeldelse.
- Gjenopprett kollegial og demokratisk styring ved universiteter
Dreiningen mot sentralisert ledelse har svekket de vitenskapelig ansattes rolle i utformingen av de faglige prioriteringene ved universitetene. Vi oppfordrer til å gjeninnføre demokratisk kollegial styring, hvor vitenskapelig ansatte har reell innflytelse på beslutninger om forskning og undervisning. - Beskytt vitenskapen mot trakassering og trusler
Vitenskapelig ansatte må være frie til å delta i offentlige debatter og forfølge sin forskning uten frykt for trakassering eller gjengjeldelse. Universitetene trenger sterkere beskyttelse og støttesystemer for å forsvare akademisk ytringsfrihet.
Vi oppfordrer Nordisk Råd og de nordiske regjeringene til å ta tak i disse utfordringene, også for å beskytte de grunnleggende prinsippene for demokratiet. Norden må fortsette å være et forbilde for akademisk uavhengighet og integritet. Nå er tiden inne for å forsvare de frihetene som lenge har definert våre universiteter og beskyttet våre samfunn.