%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Torgeir Knag Fylkesnes svarer 
Astri Aas-HansenHvilke konkrete tiltak vil statsråden ta for å styrke forebyggingen, etterforskningen og oppfølgingen av hatkriminalitet rettet mot skeive?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hvilke konkrete tiltak vil statsråden ta for å styrke forebyggingen, etterforskningen og oppfølgingen av hatkriminalitet rettet mot skeive og annen kriminalitet rettet mot skeive og skeive arrangementer, og hva er tallet på anmeldte hatkriminalitetssaker på månedsbasis siden 2021?
I Vest-Telemark blad kunne man nylig lese om at en arrangør av en lokal pridemarkering ble utsatt for hærverk og sjikane. Blant hendelsene som er omtalt er kasting av stein inn i vinduet hennes, roping og dunking i husveggene, og at garasjen ble påtent.
Samtidig rapporterer stadig flere lokale pridearrangører om at regnbueflagg blir revet ned, stjålet, og/eller påtent. I tillegg til å kunne kvalifisere til hærverk og skadeverk innebærer slike handlinger at flere skeive føler på større utrygghet, både i hverdagen og i forbindelse med pridemarkeringer.
Den ferske 25.-juni-studien viser også at skeive som var berørt av terroren for tre år siden, opplever nesten ti ganger mer hat enn ikke-skeive. To av tre sier de er redde for å delta på skeive arrangementer. Mange tør ikke lenger vise sin identitet offentlig. Fra tidligere undersøkelser vet vi også at et stadig hardere ordskifte gjør at flere skeive trekker seg bort fra offentligheten, fordi man ikke orker eller er redde. Det, i tillegg til opplevelser med og frykt for hatkriminalitet og hatefulle ytringer, går utover skeives ytrings- og demonstrasjonsfrihet, som også gjør at offentligheten risikerer å miste skeives stemmer.
Hatefulle ytringer og hatkriminalitet rammer demokratiske verdier og undergraver folks trygghetsfølelse. Dersom noen føler de må begrense seg eller ikke tør å delta i den offentlige debatten av frykt for å bli møtt med hat, utfordrer det fundamentet for vårt demokrati. Det er viktig for regjeringen at alle i Norge kan føle seg trygge – uavhengig av hva de tror på, hvem de elsker eller hvor de kommer fra.
Hatkriminalitet er særlig alvorlig for dem som rammes direkte. Samtidig bidrar hatkriminalitet til å skape frykt og utrygghet i hele grupper av befolkningen. Arbeidet mot hatkriminalitet er et fellesskapsansvar, som regjeringen tar på alvor. Både bekjempelsen og forebyggingen av hatkriminalitet krever innsats fra flere etater.
Det er et mål for regjeringen at hatkriminalitet mot skeive og andre grupper får nødvendig prioritet i alle politidistrikter på linje med annen alvorlig kriminalitet.
Politiets innsats, kompetanse og oppmerksomhet mot hatkriminalitet er styrket de senere årene. Både forebygging, avdekking og straffeforfølgelse er viktig i innsatsen mot hatkriminalitet. Fra 2021 er det satset ytterligere på kompetanseheving gjennom etableringen av et nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet.
I fjor ble det registrert 280 anmeldelser av hatkriminalitet med hatmotivet seksuell orientering. Politiets hatkrimrapport for 2024 viser blant annet at det overordnet har vært en økning i anmeldte hatefulle ytringer, skadeverk, fysisk vold og vinningskriminalitet knyttet til seksuell orientering de senere årene.
Trygghet for skeive har vært løftet gjennom en rekke tiltak både nasjonalt og i de enkelte politidistriktene. Det har fra Politidirektoratet (POD) vært gitt føringer om iverksettelse av tiltak i politidistriktene gjennom brev og nasjonal operasjonsordre. Gjennomføring av Pride og andre skeive arrangementer har vært fulgt opp av POD i ukentlige møter med politidistrikter – herunder for å sikre oversikt over innmeldte arrangementer og oppfølgingen av disse.
Med utgangspunkt i flere evalueringer, blant annet etter 25. juni-terroren, har politiet og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) styrket sitt samarbeid, og de har tydeliggjort roller og ansvar seg imellom. Fra 2023 er det lagt frem årlige trusselvurderinger knyttet til Pride og andre skeive arrangementer. I tillegg har politiet og PST har hatt jevnlig dialog med ulike skeive organisasjoner.
POD og PST har også deltatt i arbeidet med å arrangere Trygghetskonferansen de to siste årene. Hensikten med konferansen er å styrke tilliten og legge til rette for en trygg gjennomføring av Pride og andre skeive arrangementer gjennom året. PST har også nylig etablert en såkalt outreach-funksjon for å styrke sin dialog med trusselutsatte, inkludert skeive miljøer.
Alle politidistrikter har minst ett støttesenter for kriminalitetsutsatte. Sentrene kan hjelpe med informasjon og veiledning om å anmelde, de kan gi støtte hele veien fra anmeldelse til saken er avgjort, tilby vitnestøtte i forbindelse med en rettssak eller hjelp til å søke voldsoffererstatning. Tilbudet gjelder blant annet for personer som er utsatt for hatkriminalitet.
Gitt tidsrammen for å besvare spørsmålet har det ikke latt seg gjøre å innhente informasjon om fordelingen av hatkriminalitetssaker på månedsbasis. Rapporten Hatkriminalitet i Norge 2024, viser omfanget og utviklingen av anmeldte hatkrimsaker på årsbasis. Det er imidlertid grunn til å anta at antallet saker øker i takt med synlighet for eksempel i forbindelse med flagging under pridemarkering i juni.
