Barnehageforliket: Partiene spiller ballen til corner

Passivt og kritisk 

På den ene siden er dette oppsiktsvekkende passivt og kritisk. Partiene har mer enn nok informasjon til å kunne gjøre justeringer i finansieringsordningen, for å skape det de selv omtaler som «forutsigbare rammevilkår og en sunn og bærekraftig økonomi»: 

• I forslaget til statsbudsjett for 2025 viser Kunnskapsdepartementet selv den negative utviklingen i barnehageøkonomien etter innstramminger i 2022, hvor gjennomsnittlig driftsmargin er 1,1 prosent.
• I 2023 gikk halvparten av de private barnehagene med underskudd.
• De siste to årene har 184 av totalt 211 nedlagte barnehager vært private. Dette tilsvarer 87 prosent av alle nedlagte barnehager.

Når avtalen legger vekt på «provenynøytralitet» og «tak» på innretning i en av to modeller for nytt pensjonstilskudd, er det åpenbart at ikke alle ikke legger til grunn dagens reelle situasjon. Da er faren også til stede for at den løsningen en til slutt vil ende opp med, ikke vil bidra til sunn barnehageøkonomi.

Honnør for ikke å forverre situasjonen

På den andre siden er det positivt at en ikke gjennom denne avtalen stadfester en finansieringsmodell som vil forverre situasjonen. Gitt høringsutkastet fra regjeringen og det forhold at regjeringen kan danne flertall til venstre for seg, var det en åpenbar risiko. Sånn sett vil vi gi honnør til partiene for å ha beveget seg så langt som tilbake til start. Vi håper det også gir en åpning for at dagens realitet vil legges til grunn for videre behandling. 

Da er faren også til stede for at den løsningen en til slutt vil ende opp med, ikke vil bidra til sunn barnehageøkonomi.

Bekkemellem og Sølsnes
NHO Geneo

Der vi er mest skuffet med dagens avtale, er der en legger opp til at en skal kunne favorisere enkeltstående barnehager og ideelle aktører. Dette er å flytte oppmerksomheten fra dem barnehagereformen var ment for: barna og deres foreldre, og heller vektlegge organisering og eierskap. Det finnes ingen dokumentasjon for at enkeltstående barnehager eller ideelle aktører gir noe kvalitativt bedre tilbud enn andre private barnehager. Å favorisere etter slike kriterier svekker likebehandlingsprinsippet partiene nå er enige om å ivareta, det bryter med prinsippet om konkurranse på like vilkår, og det undergraver foreldrenes valgfrihet. 

Dersom dette hadde vært sluttpunktet for arbeidet med å skape forutsigbare rammevilkår og sunn og bærekraftig økonomi, ville det vært kritisk. Men tatt i betraktning at dette bare er første fase av arbeidet, velger vi å betrakte glasset som halvfullt i stedet for halvtomt.

Det er fremdeles rom for å få frem betydningen av dagens barnehagetilbud, både for samfunnet, og ikke minst for de mer enn 130.000 barna som i dag går i private barnehager.