EU-kommissær: Slik styrker vi Schengen-samarbeidet
Schengen-samarbeidet begynte for 40 år siden som en visjon. I dag er det en realitet vi må feire, verne om og videreutvikle, skriver Magnus Brunner, EU-kommissær for indre anliggender og migrasjon.


Magnus Brunner
EU-kommissær for indre anliggender og migrasjonSchengen-området er en av EUs mest betydningsfulle og synlige landevinninger. Det har en konkret innvirkning på livene til over 450 millioner europeere – det fremmer turisme, gjør varer billigere og gir muligheter til å jobbe og studere i andre land.
Men det påvirker oss også på mindre håndgripelige måter. Da Schengen startet for 40 år siden, markerte det en ny æra med åpenhet i Europa, en radikal endring i historien om stengte grenser, som preget Europa i lang tid. Det var en visjon om en bedre fremtid.
Sannsynligvis var det ingen som forestilte seg at det i deres levetid ville være en åpen vei fra Atlanterhavet til Svartehavet.
Magnus Brunner
EU-kommissær, indre anliggender og migrasjon
Når sant skal sies, var det nok få av dem som signerte Schengen-avtalen i 1985 som forventet at den skulle bli så vellykket – sannsynligvis var det ingen som forestilte seg at det i deres levetid ville være en åpen vei fra Atlanterhavet til Svartehavet.
Men det er ingen hemmelighet som forklarer suksessen til Schengen-området. Det er et resultat av kontinuerlig arbeid og forbedringer. Å holde Schengen-samarbeidet i gang og få det til å vokse har bare vært mulig ved å bygge et finjustert støttesystem rundt det, med sterkt politisamarbeid, utdannelse av kriminalitetsbekjempende myndigheter i forskjellige land og til og med grensemyndigheter som deler oppgaven med å beskytte hverandres grenser.
De ytre grensene må styrkes
For at det som er oppnådd skal kunne bevares i ytterligere 40 år og videre, må Schengen-systemet kontinuerlig fornyes. Det finnes ingen magisk oppskrift på hvordan man skal gjøre det heller. Men det finnes tre viktige aspekter som krever arbeid – alle tre samtidig.
For det første må vi styrke våre ytre grenser. Vi er i ferd med å innføre et av de mest moderne IT-systemene for forvaltning av de ytre grensene. Vi investerer også i mer fysisk og digital infrastruktur, spesielt i sensitive deler av grensen der fiendtlige naboer har forsøkt å bruke migrasjon som et våpen mot oss. I tillegg øker vi ressursene til EUs grensebyrå, Frontex, betydelig, slik at det kan hjelpe EU-landene praktisk med grenseforvaltningen.
Vi må trappe opp innsatsen for å håndtere nye typer sikkerhetstrusler.
Magnus Brunner
EU-kommissær, indre anliggender og migrasjon
Migrasjonshåndteringen må adresseres
For det andre må vi ta tak i problemene i EUs migrasjonshåndteringssystem. Det betyr å få orden på våre egne rutiner: EU-landene ble i fjor enige om en ny migrasjons- og asylpakt, og i år har Kommisjonen supplert den med et nytt sett med endringer for å øke returen av mennesker som ikke har lovlig rett til å oppholde seg i EU. Disse reformene går hånd i hånd med økte innsatser for å samarbeide med tredjeland om alle aspekter av migrasjon, spesielt for å ta tilbake sine egne statsborgere. Når alt dette er gjennomført i 2026, vil det utgjøre en stor forskjell.
Europol må styrkes
For det tredje må vi beskytte Schengen ved å sikre at våre kriminalitetsbekjempende myndigheter har verktøyene de trenger for å agere mot trusler. Vi må trappe opp innsatsen for å håndtere nye typer sikkerhetstrusler – trusler som ikke respekterer grenser. Vi må derfor styrke Europol slik at det blir mer operativt og bedre kan støtte nasjonale myndigheter og samarbeide med internasjonale partnere. Vi må også de kriminalitetsbekjempende myndighetenes tilgang til opplysninger, slik at etterforskere har mer handlingsrom og kan få tilgang til og dele informasjon som kan stoppe kriminalitet.
Schengen-samarbeidet begynte for 40 år siden som en visjon. I dag er det en realitet vi må feire, verne om og videreutvikle.
---
Dette innlegget ble først publisert i svenske Altinget og er oversatt av Ingrid Skovdahl.