EUs avhengighet av USA har blitt en farlig situasjon å være i

For det annet er Trumps oppmerksomhet rettet mot én ting av gangen. Han vil vinne det spillet som til enhver tid er i gang og skjenker tilsynelatende ikke de neste spillene som kommer senere, en tanke. Dette kalles gjerne transaksjonalisme og er en direkte utfordring mot Europas diplomati. Diplomati dreier seg, sett fra dagens Europa, om å bygge tillit, slik at man får gjensidig forutsigelighet om hva andre stater vil gjøre. Man gir og tar på kort sikt for å hanke inn grunnleggende interesser på lang sikt. 

I stedet for å ta vare på allierte som garantert ville kunne komme vel med i rivaliseringen med Kina, velger Trump-regimet å fremmedgjøre Danmark.

Iver B. Neumann
Direktør, Fridtjof Nansens Institutt

Trumps transaksjonalisme bryter med dette, for der i gården er det hvert enkelt spill som gjelder, ikke en lengre serie med spill. Trump-regimets Grønlands-politikk er et godt eksempel. Trump er ikke den første amerikanske presidenten som vil ha Grønland. Da Danmarks statsminister H. C. Hansen gikk med på å gi USA base på øya, var det fordi han regnet med at om han ikke gjorde det, ville USA simpelthen ta seg til rette. Grønland var viktig som fremskutt oppmarsjområde mot Sovjetunionen, offensivt for rakettoppskytninger, defensivt for å holde øye med sovjetiske ubåter på vei til USA. Disse faktorene forblir viktige. 

Det slående er imidlertid at Trump-regimet langt på vei ville kunne ha oppnådd det det ville ved simpelthen å spørre danske myndigheter om mer tilgang. I stedet velger altså Washington å konfrontere ikke bare Danmark, men hele Europa, for åpen scene. I stedet for å ta vare på allierte som garantert ville kunne komme vel med i rivaliseringen med Kina, velger altså Trump-regimet å fremmedgjøre Danmark.

For det tredje står Europa nå nesten alene om å forsøke å opprettholde en liberal verdensorden, komplett med multilateralisme. Nesten, fordi Australia, Canada, Japan, New Zealand og Sør-Korea og kanskje enkelte land i Latin-Amerika og Afrika også må regnes med her. I arbeidet for å styrke demokrati og rettsstat, har Europa altså gode allierte. 

Dette arbeidet er spesielt viktig i internasjonale organisasjoner. USA har en tradisjon for å ikke slutte seg til slike (for eksempel, som eneste land efter at Somalia undertegnet, FNs barnekonvensjon, eller Den internasjonale straffedomstolen, ICC). Nå er de på vei ut av flere (for eksempel Verdens helseorganisasjon, WHO) eller trapper ned støtten til dem (FN, NATO). Vi må også forsøke å redde internasjonale overenskomster som Paris-avtalen fra å falle sammen når USA forlater dem. Erfaringene fra forrige Trump-periode viser at dette kan bli vanskelig. Da USA sa opp atomavtalen med Iran, forsøkte Europa å unngå iransk opprustning, uten å lykkes. Det at noe er vanskelig, betyr selvfølgelig ikke at man ikke skal forsøke. Politikk er det muligens kunst, ja, men politikk er også å strekke seg mot idealer. 

Trumps press utsetter EU, sammen med Storbritannia, Norge og andre demokratier, for demokratisk slitasje.

Iver B. Neumann
Direktør, Fridtjof Nansens Institutt

For det fjerde, og i forlengelse av forrige punkt, truer Trumps unilateralisme NATO-alliansen, som er tuftet nettopp på tillit om at partene vil hjelpe hverandre ved angrep. Filosofen Spinoza postulerte i sin tid at en allianse ville oppstå når partene mente de sammen kunne vinne noe de ikke kunne vinne hver for seg, eller sammen kunne demme opp for et angrep de ikke kunne demme opp for hver for seg. Det finnes ett, og bare ett, verdenshistorisk unntak fra denne regelen. Det er NATO, som ble dannet for å holde Sovjetunionen på avstand. Da Sovjetunionen falt, skulle altså NATO også ha falt. Det gjorde den ikke, vel fordi USA og Europa også sto sammen om å hegne om den liberale verdensordenen. Gitt at så ikke lenger er tilfelle, kan man med Spinoza forvente at NATO forvitrer. 

For det femte utsetter Trumps press EU, sammen med Storbritannia, Norge og andre demokratier, for demokratisk slitasje. Det beste spesifikke eksempelet så langt er kanskje visepresident J.D. Vances eksplisitte støtte til Alternative für Deutschland (AfD), men problemet er generelt. Konkret betyr forsvar av demokrati og rettsprinsipper at Europa ikke går på akkord med egne standarder, men står opp mot amerikanske, kinesiske og russiske forsøk på direkte innblanding i politiske prosesser. Det betyr å fortsette arbeid for menneskerettigheter og å ta avstand fra forbrytelser mot menneskeheten, som tortur og folkemord, uavhengig av hvor slike forbrytelser forekommer. Det betyr også å huske at mennesker er mennesker, og at menneskeheten har en biologisk enhet, uavhengig av etnisk og seksuell variasjon.