Kielland-overlevende og etterlatte får erstatning: – Dette er høydepunktet i mine fire år på Stortinget
Med minste mulige margin ble det torsdag flertall i Stortinget for å gi erstatning til de overlevende og etterlatte etter Alexander Kielland-ulykken. Mímir Kristjánsson (R) kaller det en historisk dag.


Hans Andreas Starheim
Nisjeredaktør, Altinget Arbeidsliv– Dette er en 45 år lang kamp for rettferdighet for ofrene etter norgeshistoriens største industriulykke. Det er selvfølgelig ekstra stort i Rogaland, der jeg kommer fra, hvor veldig mange har blitt rammet, sier Rødts representant i arbeids- og sosialkomiteen, Mímir Kristjánsson, til Altinget.
Torsdag ble det altså klart at det blir innført en særskilt erstatningsordning for de overlevende og etterlatte etter ulykken som tok livet av 123 plattformarbeidere 27. mars 1980.
Riksrevisjonen satte i 2019 i gang en undersøkelse av hvorvidt det var nødvendig å utføre en ny gransking av Alexander Kielland-ulykken. Der ble det slått fast at de etterlatte etter ulykken ikke fikk oppfølging, og at oppfølgingen de overlevende fikk, ikke var god nok.
Dette førte til at Stortinget i 2021 ga en sterk beklagelse til de overlevende og de pårørende. Det ble imidlertid ikke tatt stilling til noen erstatningsordning under den behandlingen. Det er det Stortinget nå har gjort.
– For min del så tror jeg dette er høydepunktet i mine fire år på Stortinget. Det har vært kjempet for dette i veldig mange år, og det er på tide at det blir satt et punktum, sa Kristjánsson
Knapt flertall
Det var på forhånd klart at Arbeiderpartiet og Høyre ikke kom til å stemme for forslaget om å gi kompensasjon til Kielland-ofrene. De to partiene har til sammen 84 av Stortingets 169 representanter. For å få flertall måtte dermed samtlige av Stortingets øvrige representanter, inkludert uavhengige Christian Tybring-Gjedde, stemme for.
– Det er et flertall så skjørt og sammensatt at vi er livredde for at noe skal gå galt. Men alle har bekreftet at de skal stemme som de skal, sa Kristjánsson rett i forkant av voteringen.
Og det gjorde de.
Leder for Kielland-nettverket, Anders Helliksen, var veldig glad for at vedtaket gikk som det gikk.
– Det som betyr mest for oss er at vi får plassert et ansvar. Når vi får kompensasjon, så har myndighetene tatt på seg ansvaret for de feil de gjorde i den tiden, sier han til Altinget.
– Og så kan vi kanskje få lagt saken bak oss. For vi er slitne nå.
Trengs utredning
– I tilfeller hvor man har hatt behov for særskilte erstatningsordninger fordi det ordinære regelverket har vært utilstrekkelig, har slike ordninger blitt grundig utredet, understreket arbeidsminister Tonje Brenna fra talerstolen.
Hun viste til prosessen som førte frem til at nordsjøpionerene har fått en særskilt erstatningsordning. Der ble det først gjennomført et langvarig arbeid av en egen kommisjon. Brenna mener et tilsvarende arbeid burde gjøres, men at Riksrevisjonen kunne gjort det mye raskere enn en egen kommisjon.
–Riksrevisjonen har nettopp vært inne i denne materien, og kunne helst sikkert forholdvis effektivt gjort en ny vurdering. Dette er et forsøk på å få det inn på et spor som kan føre fram til en beslutning, sa hun fra Stortingets talerstol.
– Og jeg har ingen problemer med å forstå at det ikke er det svaret alle ønsker seg. Jeg vet godt selv hvordan det er å leve videre etter en traumatisk hendelse i livet. Så dette er ikke i fravær av respekt for, empati og sympati med de som er rammet. Men min jobb som statsråd er å sørge for at vi i Norge har ordninger som faktisk er riktige når vi gjennomfører dem, sa hun videre.
Kristjánsson var lite overbevist av denne argumentasjonen.
– Jeg er ikke sikker på om at det er så raskt gjort som statsråden ser ut til å tro. Først skal Riksrevisjonen se på saken, så skal saken komme tilbake hit, det blir en ny politisk debatt, og så må kompensasjonen utredes, for det skal jo ikke Riksrevisjonen gjøre. Det må departementet gjøre, uansett, repliserte han fra talerstolen.

Tonje Brenna
