Norge må prioritere fattigdomsbekjempelse i bistanden

Må gjøres klimaendringer

De internasjonale bistandskuttene gjør det ekstra prekært å prioritere de fattigste. 

Norge er det nest største mottakerlandet av norsk bistand.

Mari Helene Flaathen
Politisk rådgiver i Kirkens Nødhjelp

Da må eksempelvis klimatiltak, som ikke har fattigdomsreduksjon eller nødhjelp som hovedmål, tas ut av bistandsbudsjettet. Stortinget vedtok i juni å sette et nytt mål for norsk klimafinansiering, og følge opp dette gjennom Norfund og Klimainvesteringsfondet. Det er positivt, men uten endring i kurs betyr dette investeringer i fornybar energi og utslippskutt i mellominntektsland. Pengene vil ikke nå frem til de fattigste. Å bruke offentlige midler til å sikre investeringer kan være nyttig, men må ikke gå på bekostning av helse, utdanning og menneskerettigheter som det i praksis gjør når midlene tas fra bistandsbudsjettet.

På lignende vis må flyktningkostnader i Norge flyttes ut av bistandsbudsjettet. Norge er det nest største mottakerlandet av norsk bistand. I 2024 brukte vi 7 prosent av bistanden, 4 av 56 milliarder, på flyktninger i Norge. Dette er en kostnad Norge bør dekke uten å ta av midler satt av til de med minst.

Gi støtte til lokalt sivilsamfunn

De frigjorte midlene må gå til lokale organisasjoner i utviklingsland. Lokalt sivilsamfunn rammes hardt av bistandskuttene, særlig de som jobber for kvinner og andre marginaliserte grupper. Dette er aktører i førstelinjen som er sentrale pådrivere for endring i sine land.

Uten en prioritert investering i fattigdomsbekjempelse svikter vi de som har minst og risikerer å øke avstanden mellom fattige og rike enda mer.

Kirkens Nødhjelp mener Norge bør at prioritere fattigdomsbekjempelse og nødhjelp i bistanden. Dette bør blant annet gjøres gjennom å ta flyktningutgifter i Norge og klimasatsninger i mellominntektsland ut av bistandsbudsjettet.