Regjeringen slenger 10 milliarder på bordet for kriserammet kommunesektor. – Jojo-styring, sier Høyre

At regjeringen kommer med dette så kort tid etter at statsbudsjettet ble lagt frem, imponerer imidlertid ikke Høyre.

– Støre-regjeringen driver jojo-styring av velferden vår. Det er under en måned siden de la frem statsbudsjettet for neste år, og allerede nå må de lappe på sitt eget forslag med krisepakke på krisepakke, sier nestleder i Høyre, Tina Bru, i en pressemelding fra partiet.

– Det er fullstendig uforutsigbart for alle de som jobber for å sikre velferden vår.

Kraftig svikt i skatteinngangen

Kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp) tar ikke kritikken fra Bru så tungt.

– Jeg er ikke så veldig opptatt av Høyre i denne sammenhengen. Jeg er mest opptatt av den situasjonen kommunene står i. Vi har justert kursen underveis, fordi vi ser at det skjer ting i økonomien. Det gjorde vi allerede da vi varslet kommuneproposisjonen og vi fylte på ytterligere i planleggingen av statsbudsjettet for neste år, sier han til Altinget.

Hovedbegrunnelsen fra kommunalministeren for de ekstraordinære bevilgningene, er en kraftig svikt i skatteinntektene til kommunene i 2024. Tallene er ennå usikre, med fra 2,5 milliarder kroner da budsjettet ble utarbeidet tidligere år, er anslaget for reduserte skatteinntekter nå oppe i 5–7 milliarder kroner.

Sande understreker at kommunene har et eget ansvar for å budsjettere på en måte som tar høyde for at skatteinngangen kan variere. 

– Men når dette trekker sammen med en sterk kostnadsvekst, så er summen av det en situasjon som vi ikke kan stå og se på uten å bistå kommunene, siden konsekvensene ville blitt et dårligere tjenestetilbud.

Avviser at dette kunne kommet tidligere

– Hva er grunnen til at skattesvikten er så stor i år?

– Dette må vi vite mer om før vi uttaler oss bastant på det. Vi vet jo ikke det endelige skattetallet heller, men vi har tydelige indikasjoner på at skatteinngangen er negativ, sier Sande.

– Dere kommer altså også med fem milliarder til neste års budsjett. Hadde dere ikke nok informasjon om dette til at dere kunne varselet denne økningen da dere la frem statsbudsjettet for knappe fire uker siden?

– Da vi satt med arbeidet med statsbudsjettet, satt vi med et tall på skattesvikten som var på 2,5 milliarder. Når vi får vite at tallet kan komme til å bli det doble eller mer enn det, så har vi valgt å gå inn med ekstra penger nå. Det er uvanlig, ja, men det er for å skape trygghet om tjenestene våre.

– Men dere må vel ha visst nok for fire uker siden til at dere i alle fall kunne varslet om at budsjettrammen ville komme til å bli økt?

– Nei, det vi har brukt disse ukene på er nettopp på å gå inn og se på hvor merforbruket er. Dersom dette handlet om enkelthendelser i inneværende år, så ville det ikke være naturlig med en tilleggsproposisjon. Men fordi det er knyttet til utgifter som kommunene bærer med seg, så er det naturlig å fylle på noen penger også til neste år.

– Ingen grense for hvor lite styring regjeringen har

Tina Bru mener på sin side å se et bredere mønster i måten regjeringen driver budsjettpolitikk på.

– Tidligere år har de bommet grovt på prisanslag, nektet å oppdatere anslag på flyktninger, underbudsjettert politiet, barnevernet og sykehusene. Det finnes ingen grense for hvor lite styring Støre-regjeringen har i budsjettene sine, sier hun.

Ap-nestleder Brenna ser imidlertid ikke nødvendigvis på det som noe nederlag å få kritikk fra den kanten.

– Skattetallene har vi jo ikke fasit på før slutten av året. Og sånn er det. Det å styre Norge handler også om å tilpasse seg og bidra til å løse situasjoner som oppstår, sier Brenna.

– Da tar jeg med stor ro at Tina Bru mener at det er en gal prioritering av regjeringen. Det tyder vel kanskje på at vi er på sporet av noe riktig, hvis Høyre ikke er helt enig.

Varslet om mer penger til kommunene, kommer bare seks dager før SV legger frem sitt alternative budsjett, og med det starter forhandlingene om budsjettet med regjeringspartiene. Men Brenna avviser at tidspunktet for fremleggingen har noen taktisk begrunnelse.

– Nei, dette er en ren vurdering av kommunenes behov for å kunne opprettholde velferdstilbudet både for i år og neste år, sier hun til Altinget.

Må fortsatt kutte, omstille og effektivisere

Styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, er glad for de ekstra bevilgningene til hennes sektor, men det løser ikke alle problem, sier hun.

– Våre budsjettundersøkelser viser et merforbruk på 10 milliarder. Så kommer skattesvikten på opp mot 7 milliarder i tillegg. Så det er jo et lite bidrag til å redusere budsjettunderskuddet for 2024, sier hun til Altinget.

– Men det gode budskapet er at regjeringen sier at dette også varer inn i 2025. Da får man noe mer tid til omstillingen, men man må fortsatt kutte, omstille, effektivisere – fordi kostnadene er større enn inntektene.

Hva som er grunnen til skattesvikten akkurat i år, har heller ikke Helgesen noe svar på. Men hun er tydelig på at hva som driver opp kostnadene, er godt kjent.

– Flere flyktninger med tyngre pleie- og omsorgsbehov, flere yngre brukere som trenger ekstra pleie- og omsorgstjenester, mer pedagogisk tilrettelegging i barnehage og skole, mer barnevern hvor staten ikke klarer sin del av oppdraget, som går på spesialiserte fosterhjem eller institusjoner, ramser hun opp.