Should I stay og should I go ...
Bryte ut av regjering eller svelge kameler? Miste autoritet eller miste sjela si? Her er argumentene for å bryte samarbeidet i regjering eller bli værende – for Arbeiderpartiet og Senterpartiet.
Veslemøy Hedvig Østrem
SjefredaktørPushvarslene kom hyppig torsdag ettermiddag om hastemøter både i Arbeiderpartiet og Senterpartiet.
Regjeringen Støre står overfor sin største krise, åtte og en halv måned før stortingsvalget, men som kjent innebærer kriser også nye muligheter.
Det er flere argumenter som veier for og imot å bryte ut av regjering – for et Senterparti som sliter på målinger og som opplever at fornybardirektivet er den røde linjen de ikke vil krysse. Og for et Arbeiderparti – og særlig en partileder – som tviholder på rollen som «styringsparti», og som en stund har sett seg lei på et bakstrebersk Sp.
Akkurat nå: Tre direktiver er lagt frem for behandling
Det er altså fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet som nå skal behandles. Direktivene er en del av Ren Energi-pakken EU vedtok i 2018/2019, og har lenge ligget i køen over direktiver som skal implementeres i norsk rett.
Sp frykter at tre direktiver nå betyr fem nye direktiver rundt neste sving.
Veslemøy Østrem
Sjefredaktør, Altinget
Fra UD og Energidepartementets side har saken vært klar lenge. Allerede i august fikk Altinget beskjed fra kilder i UD om at fornybardirektivet lå klart til å bli politisk behandlet. Den samme beskjeden kom like før jul. Men Senterpartiets plan har vært å sitte heeeelt stille i båten helt til valget i høst. De frykter at implementering av de første tre direktivene, vil føre til at også de neste fem blir sluset inn.
Ingenting skjedde før Terje Aasland torsdag ettermiddag la frem tre av de omstridte direktivene til behandling under den ukentlige regjeringskonferansen. Mens statsrådene satt rundt bordet, meldte først Ap og deretter Sp om hasteinnkalte møter for sine respektive sentralstyrer. Ingenting ble vedtatt på disse møtene torsdag kveld, men behovet for en felles forståelse og mer informasjon er høyst til stede i begge partier.
Sp mener EUs fjerde energimarkedspakke er umulig å svelge. Det handler om miksen av mindre kontroll over kraftmarkedet, selvråderett og veto-mulighet i norske kommuner ved utbygginger. Sp frykter at tre direktiver nå betyr fem nye direktiver rundt neste sving.
Og selv om Arbeiderpartiet og Energidepartementet forsøker å forklare at de tre direktivene som nå er fremmet i regjeringen, ikke har noe med utenlandskabler, Acer og tapping av norske ressurser å gjøre, er motstanden større enn viljen til å lytte til nyanser.
Hva skjer de neste dagene?
Fredag vil partiapparatet i Sp og Ap være godt orientert om situasjonen. Det neste formelle møtet der det kan bli tatt beslutninger, er sentralstyremøtet til Senterpartiet på mandag. Der er det ventet at veien videre blir avgjort. Hittil har signalene vært at partiet er samstemt og steile motstandere.
Både i Ap og Sp er det mange som egentlig syns samarbeidet innskrenker deres handlingsrom i viktige saker.
Veslemøy Østrem
Sjefredaktør, Altinget
Men ting kan også komme i spill før mandag. Hvis det eskalerer, og Sp opplever at Ap setter hardt mot hardt, har ikke Sp mye å gå på.
Sp klager over at Ap har satt regjeringen i denne situasjonen - ved å foreslå dette nå. Mens i Ap øker irritasjonen over at Sp formidler unyanserte fortellinger om hva de aktuelle direktivene faktisk inneholder.
Det er ingen av partiene som avviser at brudd kan være en realitet.
Hvorfor kommer dette akkurat nå?
Det har aldri vært større ettersleps-kø av EU-politikk som Norge er forpliktet til å implementere gjennom EØS-avtalen. EU har sagt at det nå haster å få en avklaring på dette området. De vil ha et svar fra Norge innen mai.
Men det er mye som står på spill i forholdet mellom EU og Norge akkurat nå: Vi forsøker å bli innlemmet i EUs helseberedskapsarbeid. Vi vil gjerne ha gunstige vilkår hvis eller når det blir en handelskrig mellom USA og EU. Det er også store viktige forsvarssamarbeidsavtaler på gang. Vi har også mange parallelle bilaterale dialoger med land i EU om å komme tettere på deres markeder.
«Verden har forandret seg dramatisk på en uke», sa Terje Aasland under Debatten på NRK torsdag kveld, tydelig på at EU signaliserer at det kan komme motsanksjoner hvis Norge fortsetter å trenere.
Utenriksminister Espen Barth Eide trekker også hardt i EU-implementeringstrådene. Og Jonas Gahr Støre, som har ukentlig kontakt med sine europeiske statsministerkollegaer, synes det er pinlig ikke å levere på de internasjonale forpliktelsene Norge tross alt har. Senest onsdag da Polens Donald Tusk var på besøk, poengterte han at Norge tar sine forpliktelser på alvor.
I en ren norsk setting er timingen også interessant. De to regjeringspartiene sliter massivt på målingene. Ap har hatt små lyspunkter de siste ukene, men det er lang vei frem. Det borgerlige flertallet virker fortsatt solid.
Snart er valgkampen i gang for fullt, og både Ap og Sp vil måtte svare daglig for hva de faktisk går til valg på: En fortsatt Ap/Sp-regjering? En Ap-ledet regjering med støtte fra Sp? Eller en bredere forankret rødgrønn regjering?
Det vanlige er at man stiller til valg på det regjeringsalternativet man faktisk er en del av. Men det er ikke fullt så enkelt når målet om å få fortsatt tillit fra velgerne er som en fjern drøm.
En regjeringskrise i slutten av januar er derfor ikke helt ueffen. Det er noen vårmåneder igjen før det virkelig braker løs. Både i Ap og Sp er det mange som egentlig syns samarbeidet begrenser deres handlingsrom i viktige saker.
Derfor kan Sp tjene på å gå ut av regjering
Sp har to ganger tidligere gått ut av samarbeidsregjeringer. Begge gangene har EU-saken vært utslagsgivende. Altså er et brudd nå noe som passer godt i partihistorien. Å innføre de tre EU-direktivene nå, er den røde linjen partiet ikke kan krysse. Noen få har tatt til orde for at det er mulig å ta dissens når saken skal vedtas i Stortinget. Et stort flertall mener det vil være for svakt, fordi de uansett vil sitte med ansvaret for å implementere nye lover, og vil bli klistret til dem for alltid.
Går Vedum ut av regjering, vil kunne bidra til å frede Støre som leder i Ap.
Veslemøy Østrem
Sjefredaktør, Altinget
Sp er samlet i sin motstand mot de tre direktivene. Fra grasrot, via lokallag og fylkeslag til Storting og regjering er det vært vanskelig å finne stemmer som ser mer pragmatisk på dette spørsmålet. Går man ut av regjering på en slik sak, vil det kunne mobilisere. Det er et håp om at flere gjerdesittere og velgere som har forlatt Sp til fordel for Frp, vil kunne se med nye øyne på dem når de setter grensen akkurat her.
Et brudd med Ap og en friere posisjon i månedene før valget, vil kunne gi Sp et par prosentpoeng høyere oppslutning. Det representerer mange reddede mandater de neste fire årene.
Derfor kan Sp tape på å gå ut av regjering
Senterpartiet er et pragmatisk maktsøkende parti. De er mestere i å skape allianser lokalt og regionalt og har mange hestehandler på samvittigheten nasjonalt. Sp har i sitt regjeringssamarbeid med Ap fått mange gjennomslag. De har kjempet igjennom store reverseringer, en rekke dyre distriktsgrep, landbruksoppgjør-rekord og har fått en helt annen synlighet enn man vil få som samarbeidsparti på Stortinget. Sp er fullstendig klar over hvor makten befinner seg, og kjenner seg selv best igjen når de har hånden på rattet.
Sp vil dessuten måtte svare for – kanskje i mange år fremover – om hvorvidt de er til å stole på når det stormer. Det vil også være vanskelig for dem å definere hva de faktisk går til valg på til høsten.
Det er en god historie overfor partiets velgere å stå hardt på sitt i denne saken, strøm- og kraftpolitikk er et hett tema. Men i realiteten har ikke de tre direktivene som nå skal behandles, så mye reell effekt på strømpriser og kraftmarked.
Sp kan dermed risikere å forspille muligheten til makt på saker som i realiteten ikke vil være så alvorlige for «det Norge vi er så glad i».
Derfor kan Ap – og Støre – vinne på et brudd nå
I flere deler av Ap har regjeringssamarbeidet hatt en bismak helt siden det ble inngått på Hurdal i 2021. Det var ikke denne løsningen som var partiets foretrukne. Mange i Ap opplever at de blir trukket altfor langt i Sp-retning på flere områder, og at Sp får dominere for mye. Særlig i partiets mer urbane deler, er frustrasjonen til tider svært høy. Her er det nokså samstemt tilbakemelding at en ren mindretallsregjering bare med Ap, ville være befriende.
Det er kort tid igjen å regjere, og det vil være fullt mulig å manøvrere seg gjennom de siste månedene ved å hente støtte fra sak til sak fra en sterkt rødgrønt Storting.
For statsminister Jonas Gahr Støre vil et regjeringsbrudd dessuten få fokuset bort fra hans svekkede posisjon som leder i partiet. Går Vedum ut av regjering, vil kunne bidra til å frede Støre som leder i Ap. Bøyer Støre derimot av for Sp nå, er det derimot lite autoritet igjen å spore.
Derfor kan Ap tape på et brudd nå
Internt i Ap er det også diskusjon om Ren Energi-pakken fra EU. Ikke nødvendigvis de tre direktivene nå nå er oppe til behandling i regjeringen, men de neste fem – som handler mer om kraftmarkedet, utenlandskabler, Acer og andre betente spørsmål. I Fellesforbundet, LOs mektige forbund, er det sterk motstand mot å innføre de aktuelle direktivene, Trond Giske lurer i bakgrunnen med sitt kraftkritiske lokallag.
Kraft- og energipolitikk er så kompleks at den er vanskelig å nå frem med i et hektisk mediebilde der fortellingene allerede har satt seg. Terje Aasland gjør en hederlig innsats når han forsøker å koble debatten over på industriarbeidsplasser og like vilkår for næringslivet, men fortsatt er strømregninga til folk flest et brennbart tema som ingen partier helt tør å ta sjansen på å utfordre.
Mandag ettermiddag vet vi trolig fasiten.