Skremmebilder om fellesskole og ryddesjau

I et innlegg i Altinget hevder sentralstyremedlemmer i Utdanningsforbundet at fellesskolen kan forsvinne som en del av ryddesjauen i kommunesektoren. De påstår også at KS har foreslått for kommunekommisjonen at krav til kompetanse og bemanning må bort.

Dette er faktisk feil, og det vet Utdanningsforbundet.  

Fellesskolen er ikke truet

Kommunesektoren støtter selvsagt opp under fellesskolen, i likhet med alle andre sentrale parter, partier og aktører. Det innebærer at alle elever, uansett bakgrunn, skal få god utdanning og danning basert på menneskerettigheter, demokrati og rettsstat. Dette er nedfelt i Grunnloven og konkretisert i et felles læreplanverk som er sterkt forankret i sektoren og i Stortinget. Det er også enighet om at det er et offentlig ansvar å finansiere god grunnutdanning for alle. 

Kommunesektoren støtter selvsagt opp under fellesskolen, i likhet med alle andre sentrale parter, partier og aktører.

Helge Eide og Kristin Holm Jensen
KS

Så er det uenighet om innhold og veivalg i skolen, men fellesskolen er ikke truet av den grunn.

I likhet med Utdanningsforbundet, mener KS at både skolen og andre kommunale tjenester er for tungt belastet med sentrale lover, regler, krav, reguleringer og forventninger. For eksempel er det unødvendig kontrollerende at opplæringsloven stiller krav om at rektor må dokumentere at han/hun følger med på at lærere følger med på at elevene lærer det de skal. Dette er jo skolens kjerneoppdrag, og vi har mange andre ordninger for å sikre kvalitet i opplæringen.  

Generalistkommuneutvalgets utredning dokumenterte at det er svært vanskelig å få oversikt over alle regler som gjelder for kommunene, og at ingen kommuner klarer å overholde alle lovkrav. En ryddesjau er helt nødvendig for å sikre at fagfolk og folkevalgte kan sørge for gode tjenester i sine lokalsamfunn, uten å bruke for mye tid på dokumentasjon, tilsyn og kontroll. I en tid med økende knapphet på personell er dette stadig viktigere.

For viktig for avsporinger

KS har ikke foreslått for kommunekommisjonen at kompetansekrav for skolen og barnehagen skal fjernes, slik Utdanningsforbundet hevder mot bedre vitende.   

KS’ landsting har derimot vedtatt at normene bør bli mer fleksible, som er noe helt annet. Vi har for eksempel foreslått at lærernormen skal gjelde på kommunenivå, slik at det kan settes inn flest lærere der de trengs mest. 

Debatten om fellesskolen er for viktig til å bli avsporet av skremmebilder.

Helge Eide og Kristin Holm Jensen
KS

Problemet er at dagens lærenorm nøyaktig dikterer hvor mange lærere det skal være på hvert hovedtrinn, uten å ta hensyn til at elever og klasser er forskjellige. 

Normene har verken gitt mer læring eller bedre trivsel, ifølge evalueringen. Det kan være større behov for flere lærere på et urolig femtetrinn, enn i en rolig andreklasse. KS vil derfor gi skoleledere større mulighet til å sette inn lærere der de trengs mest.  

Dette mener vi vil styrke, ikke svekke, fellesskolens mål om en likeverdig utdanning for alle.  

Debatten om fellesskolen er for viktig til å bli avsporet av skremmebilder. I en tid med mange polariserte debatter som skaper uro og konflikt, er skolens dannings- og utdanningsoppdrag viktigere enn noen gang. Da bør også lærernes tillitsvalgte bidra til kunnskapsbaserte og nyanserte debatter, og unngå å spre uriktige påstander mot bedre vitende.