Stortingspolitikere gambler med arbeidsplasser og framtidige investeringer i Norge

Arbeidsplasser i spill

For det flere av politikerne på Stortinget faktisk gjør, er å gamble med folks arbeidsplasser. På Melkøya jobber det 700 mennesker. Hvis Snøhvit Future-prosjektet, som ikke bare skal kutte utslipp, men også sørge for at høy gasseksport kan opprettholdes også etter 2030, ikke gjennomføres, så settes de 700 arbeidsplassene i spill.

Senterpartiet rakk knapt å komme seg ut av regjeringskontorene før de ville ha omkamp på en sak de tapte i regjering

Ombyggingen av prosjektet er allerede 30 prosent inne i gjennomføringen. Stoppes prosjektet nå, så gambler politikerne med alle de 1700 som jobber med byggeprosjektet. Det vil få konsekvenser for blant annet LNS på Andøya har ansvaret for å bygge nettilkoblingen. Og de har en rekke lokale underleverandører, som for eksempel Alta Anlegg og Viggo Eriksen, som også vil bli berørt.

Aibel som har ansvaret for prosjektering, innkjøp, bygging og installasjon har tildelt kontrakter til Consto i Tromsø, Momek i Rana og Rapp Bomek i Bodø, for å nevne noen. Men også Alta Anlegg og hoteller i Hammerfest er blant bedrifter som skal levere til Snøhvit Future.

Samtlige av disse arbeidsplassene vil berøres dersom det blir et reverseringsvedtak i Stortinget. Det skaper ikke bare uforutsigbarhet for de som eventuelt mister jobben, men er alvorlig for forutsigbarheten og rammebetingelsene for næringslivet. Og at dette skjer i en region som allerede sliter med å tiltrekke seg folk, hjelper heller ikke på.

Denne kompetansen og arbeidsplassene i nord, har i tillegg en viktig sikkerhetspolitisk dimensjon over seg. Det bør ingen ta lett på i stadig mer usikre tider.

Er det dette skattepenga mine går til?

Det virker heller ikke som partiene som vil reversere Melkøya-vedtaket tar på alvor at det er inngått forpliktende kontrakter for drøyt 13 milliarder allerede. Det skapes en stor risiko for fortsatt og fremtidig næringsutvikling og investeringer i Norge dersom politikere snur kappen etter vinden på denne måten. Og bygger ikke akkurat tillit til at utenlandske investorer skal bruke pengene sine i Norge.

Det flere av politikerne på Stortinget faktisk gjør, er å gamble med folks arbeidsplasser

At en alternativ kraftløsning med CCS koster mellom 40-45 milliarder i tillegg til de kostnadene som Equinor har forpliktet seg til, ser heller ikke ut til å hefte enkelte partier. En ombygging av det eksisterende anlegget ble vurdert før elektrifiseringsløsningen ble valgt, og kostnadene ble anslått til 37 milliarder og ville gitt halvparten av den kraften et nytt anlegg kommer til å gi.

Løsningen som ble valgt for Snøhvit Future er både bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsom. Dersom politikerne ombestemmer seg nå, langt inn i gjennomføringen, vil det ikke bare føre til at man må bygge en ny ulønnsom løsning, men det vil også være penger ut av vinduet for investeringene som allerede er gjort.

Å kutte utslippene på Melkøya fjerner utslipp både i Norge, i Europa og globalt

Melkøya er blant Norges største utslippspunkter. Å kutte utslippene her er helt nødvendig for å nå både bransjens klimamål, men også Norges klimamål. Så hevder noen at det ikke er noe poeng fordi utslippene er en del av EUs kvotesystem og dermed bare flyttes et annet sted.

Det skapes en stor risiko for fortsatt og fremtidig næringsutvikling og investeringer i Norge dersom politikere snur kappen etter vinden på denne måten

Thema Consulting har i en analyse på vegne av Offshore Norge slått fast at elektrifisering av olje- og gassektoren i Norge reduserer klimagassutslippene i Europa og globalt. Konklusjonen er basert på analyser av de langsiktige og varige endringene i kraft-, gass-, og kvotemarkedet.

Norge skal oppfylle klimamålene sammen med EU. Det betyr at den europeiske klimapolitikken har betydning for oss.

Når elektrifiseringsprosjekter besluttes, får det en varig økning i kraftforbruket. Ettersom det tar flere år fra et elektrifiseringsprosjekt besluttes til det økte kraftbehovet faktisk kommer, så vil markedet blir klar over, og tilpasse seg, forbruksøkningen.

Både Norge og Europa har svært ambisiøse klimamål. Virkemidlene for å nå klimamålene blir hele tiden tilpasset for å sikre at målene nås. Det betyr at det økte kraftbehovet fra elektrifiseringsprosjekter hovedsakelig dekkes av ny kraftverkskapasitet i Europa som har lave eller ingen utslipp.

Så har EU vedtatt at utslippskvotene skal til null rundt om 2040. Uavhengig av om man tror dette skjer i 2040 eller senere, må alle industrier fjerne utslippene for å være konkurransedyktige og kunne levere sine produkter til det europeiske markedet på lang sikt. Og det er i all hovedsak det olje- og gassbransjen gjør når prosjekter elektrifiseres. De ruster seg for fremtiden og trygger arbeidsplassene vi trenger.

Vi trenger voksne i rommet

Tidligere nestleder i Senterpartiet har tatt til orde for at de “voksne i rommet” må ta ansvar for å lage en forutsigbar politikk for olje- og gassnæringen.

Akkurat nå skulle vi gjerne sett flere voksne på Stortinget.

Men det er ingen skam å snu. Nå trenger vi modige politikere som tør å stå opp for det de har vedtatt og vise at Norge har en forutsigbar næringspolitikk og er et trygt land å investere i.