To bokstaver skiller USA og Norge: LO

Hver gang du eller jeg kjøper oss en ny genser, en plakat eller et nytt par sko på internett, bidrar vi til å bake den økonomiske kaka til et av verdens rikeste selskaper, Amazon, større. Amazon gjør det steingodt. Men den største delen av Amazon-kaka går rett til eieren på toppen, Jeff Bezos. I skrivende stund eier Bezos alene verdier for i overkant av 2.500 milliarder norske kroner. Samtidig lever rundt 40 millioner amerikanere i fattigdom. Alle skjønner at et slikt økonomisk system ikke er bærekraftig i lengden.

USA og Norge er to økonomier som har vært på den vinnende siden etter andre verdenskrig. Som medlemmer av verdens mektige militærallianse har vi aldri vært ordentlig truet av fiendtlige makter. Med gode handelsavtaler har vi kunnet selge olje, gass, fisk og biler til et stadig voksende marked. Våre økonomier har vokst, og den totale kaka er bakt rekordstor. Likevel er det amerikanske sinnet mot det politiske systemet kolossalt.

Hovedgrunnen til at det samme ikke har skjedd i Norge kan oppsummeres med to bokstaver: LO.

I USA sitter menneskene som holder samfunnet i gang, helt vanlige folk, igjen med lite penger og makt. Det skjer fordi man gjennom mange tiår har kneblet den amerikanske fagbevegelsen. Det finnes ingen stor hovedorganisasjon som representerer interessene til alle de millionene av arbeidsfolk i landet på samme måte som LO gjør i Norge.

I stedet blir millioner av arbeidstakere aktivt holdt utenfor fagbevegelsen. Private selskaper bruker hvert eneste år flere 100 millioner dollar på rådgivere med ett eneste formål – å sikre at arbeidstakerne ikke organiserer seg. Fagforeningsknusing brukes aktivt i det amerikanske arbeidslivet og de fleste selskapene slipper billig unna med milde straffer. En direkte konsekvens av det er at det store flertallet av folk i USA sitter igjen med lite makt og innflytelse.

De aller rikeste bestemmer på bekostning av rettighetene til arbeidstakerne som hver eneste dag skaper grunnlaget for rikdommen Bezoz og Musk nyter godt av. 

I Norge har fagbevegelsen gitt helt vanlige mennesker i Norge makt. Fagbevegelsen har stått i front for å bygge opp de sterke velferdsordningene vi alle nyter godt av i dag, med en lønn å leve av, betalt ferie, foreldrepermisjon for både mor og far, og et sterkt sikkerhetsnett som fanger deg hvis du plutselig blir syk eller mister jobben.

Velferdsstaten vår er skjoldet mot de enorme ulikhetene vi ser i USA. For når du ikke får tak i medisinene du trenger, har det trygt på skolen eller blir lyttet til på jobb – så svekkes tilliten din til fellesskapet. Da svekkes også tilliten til de demokratisk valgte lederne. Så enkelt er det egentlig. Små forskjeller mellom folk gir mer tillit.

I USA har årets valgkamp vært preget av løgner og konspirasjonsteorier. Konspirasjonsteorier som vi i stor grad fnyser av her hjemme, fordi de er så usannsynlige og så langt fra virkeligheten, men som i USA har fått fotfeste. Disse teoriene får fotfeste fordi det ikke finnes noen tillit i USA, ikke til egne naboer, ikke til myndighetene og ikke til mediene. 

Ulikhet i makt og penger er kreft for et tillitssamfunn. Vårt viktigste vern for et mulighetssamfunn der alle barn har muligheten til å skape seg et godt liv som voksen, er nettopp små forskjeller og høy tillit. 

Tillit er det viktigste vernet vårt mot autoritære krefter som Trump og andre som vil rasere fellesskapet vårt. Og Norge sitt sterkeste våpen er LO.