To bokstaver skiller USA og Norge: LO
USA og Norge er to økonomier som har vært på den vinnende siden etter andre verdenskrig. Våre økonomier har vokst, og den totale kaka er bakt rekordstor. Likevel er det amerikanske sinnet mot det politiske systemet kolossalt. Vi kan takke norsk fagbevegelse for at ikke det samme har skjedd i Norge, skriver Altingets nye spaltist, AUF-leder Gaute Børstad Skjervø.
Gaute Børstad Skjervø
Leder, AUFTirsdag 5. november vant Trump tilbake makten i Det hvite hus. Hele høsten har mediene vært fulle av diskusjon om hvorfor amerikanerne stemmer Trump, og hva som er årsaken til at Demokratene ikke får det til.
Norge og USA er to veldig forskjellige land i både størrelse, antall innbyggere og kultur. Men den største forskjellen mellom landene våre handler om hvem som har makta. I USA eier de tre rikeste mennene like mye i formue som den halvdelen av amerikanerne som eier minst. At Elon Musk, Warren Buffet og Jeff Bezos eier like mye som 170 millioner amerikanere til sammen, er et tydelig bilde på det amerikanske ulikhetssamfunnet.
USA og Norge er to økonomier som har vært på den vinnende siden etter andre verdenskrig. Som medlemmer av verdens mektige militærallianse har vi aldri vært ordentlig truet av fiendtlige makter. Med gode handelsavtaler har vi kunnet selge olje, gass, fisk og biler til et stadig voksende marked. Våre økonomier har vokst, og den totale kaka er bakt rekordstor. Likevel er det amerikanske sinnet mot det politiske systemet kolossalt.
Hovedgrunnen til at det samme ikke har skjedd i Norge kan oppsummeres med to bokstaver: LO.
I USA sitter menneskene som holder samfunnet i gang, helt vanlige folk, igjen med lite penger og makt. Det skjer fordi man gjennom mange tiår har kneblet den amerikanske fagbevegelsen. Det finnes ingen stor hovedorganisasjon som representerer interessene til alle de millionene av arbeidsfolk i landet på samme måte som LO gjør i Norge.
I stedet blir millioner av arbeidstakere aktivt holdt utenfor fagbevegelsen. Private selskaper bruker hvert eneste år flere 100 millioner dollar på rådgivere med ett eneste formål – å sikre at arbeidstakerne ikke organiserer seg. Fagforeningsknusing brukes aktivt i det amerikanske arbeidslivet og de fleste selskapene slipper billig unna med milde straffer. En direkte konsekvens av det er at det store flertallet av folk i USA sitter igjen med lite makt og innflytelse.
De aller rikeste bestemmer på bekostning av rettighetene til arbeidstakerne som hver eneste dag skaper grunnlaget for rikdommen Bezoz og Musk nyter godt av.
I Norge har fagbevegelsen gitt helt vanlige mennesker i Norge makt. Fagbevegelsen har stått i front for å bygge opp de sterke velferdsordningene vi alle nyter godt av i dag, med en lønn å leve av, betalt ferie, foreldrepermisjon for både mor og far, og et sterkt sikkerhetsnett som fanger deg hvis du plutselig blir syk eller mister jobben.
Velferdsstaten vår er skjoldet mot de enorme ulikhetene vi ser i USA. For når du ikke får tak i medisinene du trenger, har det trygt på skolen eller blir lyttet til på jobb – så svekkes tilliten din til fellesskapet. Da svekkes også tilliten til de demokratisk valgte lederne. Så enkelt er det egentlig. Små forskjeller mellom folk gir mer tillit.
I USA har årets valgkamp vært preget av løgner og konspirasjonsteorier. Konspirasjonsteorier som vi i stor grad fnyser av her hjemme, fordi de er så usannsynlige og så langt fra virkeligheten, men som i USA har fått fotfeste. Disse teoriene får fotfeste fordi det ikke finnes noen tillit i USA, ikke til egne naboer, ikke til myndighetene og ikke til mediene.
Ulikhet i makt og penger er kreft for et tillitssamfunn. Vårt viktigste vern for et mulighetssamfunn der alle barn har muligheten til å skape seg et godt liv som voksen, er nettopp små forskjeller og høy tillit.
Tillit er det viktigste vernet vårt mot autoritære krefter som Trump og andre som vil rasere fellesskapet vårt. Og Norge sitt sterkeste våpen er LO.