
Uten kvinnene på laget ble Sulitjelmaopprøret fiasko, viser forskning
Det store opprører i gruvesamfunnet Sulitjelma, som er dramatisert i ny storfilm, ble en fiasko fordi mennene manglet støtte fra kvinnene, mener historiker.

Hans Andreas Starheim
Nisjeredaktør Arbeidsliv– Du må ha kvinnene med på laget hvis du ønsker å skape en revolusjon, sier professor Steinar Aas i en pressemelding fra Kilden kjønnsforskning.no.
Han er professor ved Fakultet for samfunnsvitenskap på Nord universitet, og har i artikkelen «Male Radicalism in the Wake of Revolution and Antimilitarism» skrevet om arbeideropprøret i 1917. En forløper til dette opprørert er blitt skildret i filmen Sulis 1907, som nylig hadde premiere.
Artikkelen konkluderer med at den manglende inkluderingen av kvinnene i lokalsamfunnet var én av årsakene til at opprøret ikke ble noen suksess, til tross for det store omfanget.
Etterspillet av opprøret i 1917 ble at arbeiderbevegelsen la om strategien og satset på dialog og forhandlinger, og at organisasjonene hadde bedre disiplin på arbeiderne sine under streiker og aksjoner.
I Sulitjelma ble kvinnene satt på sidelinjen, eller var fraværende.
– Mange kvinner var dessuten imot de radikale ideene som verserte, for det meste blant de unge mennene, som kjempet for saker som for det meste rammet unge menn, sier Steinar Aas.
