Venstre styrker hauke-profilen, men øker avstanden til borgerlige partnere

For selv om det er trangt om plassen på podiet når alle partier enige om at forsvar og sikkerhet skal prioriteres øverst, tror Venstre at velgerne vil huske at det var de som sa «mer våpen til Ukraina og mer penger til Forsvaret» først. Og hele tiden.

Borgerlig sprik

Da den borgerlige valgseieren var et faktum i 2013, og Erna Solberg startet sin 8-årige regjeringsperiode med borgerlig samarbeid, så verden ganske annerledes ut. Det gjorde også det borgerlige samarbeidsklimaet. 

Høyre-velgere som kan være tilbøyelige til å sympatistemme på Venstre for å løfte dem over sperregrensa, vil nå ha mer enn nok med å løfte eget parti ut av skyggen fra Frp.

Veslemøy Østrem
Sjefredaktør, Altinget

Venstre sier de vil ha en Høyre/Venstre-regjering. Frp vil også aller helst bare regjere med Høyre. Og mens Venstre og KrF fra 2013 var en slags lillebror-koalisjon som samarbeidet svært tett og måtte forhandles med sammen, er avstanden nå langt større. 

Venstre tar noen tøffere grep på integreringspolitikk. Deres liberalisering på rusfeltet får KrF til å steile. Og da Venstre søndag vedtok at de som landets andre parti vil gå inn for selvbestemt assistert livsavslutning, eller «aktiv dødshjelp», som KrF kaller det, gikk det ikke mange minuttene før en oppbragt Dag-Inge Ulstein reagerte med «dyp bekymring». 

Urbant, et stykke fra Listhaugs Frp

Venstre-velgernes profil har endret seg markant de siste tiårene. I dag er Venstre et storbyparti. Over halvparten av velgerne kommer fra Oslo og Akershus. De har også noen satellitter enkelte andre steder, der sterke profiler har befestet partiets posisjon. Men Venstre er ikke lenger et skole-, målsak-, natur- og distriktsparti.

Venstre er derimot krystallklart urbant, borgerlig og liberalt. De er borgerlig sides klimagarantist. Og under landsmøtet denne helgen, var det ingen tvil om at Venstre også er et tydelig og prinsipielt klimaparti, som vil øke byrden for forurenser, og lette byrden for de som tar bærekraftige grep. 

Venstre kan risikere å forsvinne fra valgkampradaren, hvis fokuset dreies bort fra det geopolitiske bildet. 

Partiets politikere bedyrer at det var mulig å finne løsninger med Frp da de regjerte sammen sist, og at det blir mulig igjen. Men de kan få langt større utfordringer med å finne sammen om kompromisser som er til å leve med, når partileder Listhaug på inn- og utpust sier at hun vil skrote «symbolske klimatiltak». 

Særlig i EU-debatten vil Venstre kunne møte motstand – fra et Høyre som helst ikke vil at medlemskapsdiskusjonen skal komme til overflaten. Og fra et nei-Frp som har tatt over en del av Sps EU-skeptikere gjennom år med kraftdebatt. 

Frem til nå har det ikke fremstått som en velgermagnet å si høyt at man vil gå inn for medlemskapsprosess. Venstre tror det er i ferd med å endre seg. 

Lokale argumenter kan avgjøre

Vil Venstre lykkes i sin sperregrense-kamp i september? 

Det er mulig, men ingenting kommer gratis for et 4-6-prosentsparti.

Landsmøtet har gikk lokale stemmesankere flere gode argumenter. 

Rollen som Ukraina-forkjemper nummer én, har dessuten gitt Melby en sterk posisjon i nasjonale debatter.

Stortingsprofiler som Abid Raja, Sveinung Rotevatn, Grunde Almeland, Alfred Bjørlo og Ingvild Wetrhus Torsvik har fått mer erfaring og har økt sin synlighet på felt som er viktige for Venstre-velgerne: Integrering, klima, skatt, kultur, næring, rus og justis. 

Men Venstre kan også risikere å forsvinne fra valgkampradaren, hvis fokuset dreies bort fra det geopolitiske bildet. 

Det er en risiko Venstre-landsmøtet er villig til å ta.