Vil styrke klimainvesteringsfondet: dette er alle enighetene i klimameldingen
Uenigheten om klimamålet dominerer debatten, men samtidig fikk partiene i energi- og miljøkomiteen til flere enigheter om klimameldingen.

Balder Haarklou Jensen
Nisjeredaktør, Altinget Klima og EnergiSamtidig som hovedfokuset i Stortingets klimabehandling om dagen er uenigheten rundt nye klimamål, leverte også energi- og miljøkomiteen flere enigheter i sin innstilling om regjeringens klimamelding.
I tillegg til totalt 167 mindretallsforslag er det flertall for 11 tilrådninger. KrF stiller seg bak samtlige mens Frp kun stiller seg bak én.
Komiteens tilråding I fremmes av Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti:
Stortinget ber regjeringen legge til rette for at utvikling mot nullutslipps hurtigbåter fortsetter. Dette kan innebære at lavutslipps hurtigbåter også får nødvendig støtte på vei mot en løsning med nullutslipp og ordninger som premierer lavest mulig CO2-avtrykk.
Komiteens tilråding II fremmes av Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti:
Stortinget ber regjeringen raskt avklare hva slags tiltak som vil gi uttelling som addisjonelle opptak i skog, samordnet med eventuelle karbonkreditter fra skog, og lage en handlingsplan og mål for økt karbonlagring i skog frem mot 2100.
Komiteens tilråding III fremmes av Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti:
Stortinget ber regjeringen sette et nytt mål om klimafinansiering, og følge det opp gjennom blant annet Norfund og klimainvesteringsfondet.
Komiteens tilråding IV fremmes av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti:
Stortinget ber regjeringen legge til rette for å gjenbruke overskuddsmasser, blant annet ved etablering av digitale markedsplasser for overskuddsmasser, og beregne klimaeffekten av slike tiltak.
Komiteens tilråding V fremmes av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti:
Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan man kan stille krav til gjenbruk av spillvarme fra industri, avfallsforbrenning, datasentre og hydrogenproduksjon der det ligger til rette for dette.
Komiteens tilråding VI fremmes av Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti:
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for opptrapping av Klimainvesteringsfondet fra 2026 til 2030 med sikte på en gradvis oppskalering av overføringene til fondet, som del av Norges bidrag til oppnåelse av målet fra klimatoppmøtet i Baku om tredobling av internasjonal klimafinansiering.
Komiteens tilråding VII fremmes av Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti:
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i løpet neste stortingsperiode med en felles klima- og energimelding. Stortingsmeldingen skal legges frem i første halvdel av fireårsperioden, og redegjøre for status på Norges klimamål og fremheve nødvendige prioriteringer i klima- og energipolitikken.
Komiteens tilråding VIII fremmes av Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti:
Stortinget ber regjeringen følge opp videreføring av klimasamarbeidet med EU etter 2030, og arbeide for at EUs skogpolitikk fra 2030 tar høyde for utfordringene særlig skogrike land, som Norge, står i.
Komiteens tilråding IX fremmes av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti:
Stortinget ber regjeringen vurdere hvilke forutsetninger Norge har for en økt nasjonal biogassproduksjon, forventet nasjonal etterspørsel, identifisere barrierer, og lage en plan for økt bruk av biogass spesielt innen transportsektoren og for BioCCS for å realisere Norges klimamål.
Komiteens tilråding X fremmes av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti:
Stortinget ber regjeringen vurdere modeller for «industrivekstavtaler» der industri, kraftprodusenter, kommune, fylkeskommunen og stat går sammen om å legge til rette for videre industriutvikling i kommuner som bidrar til å utvikle nye kraftprosjekter i årene som kommer.
Komiteens tilråding XI fremmes av en samlet komite:
Stortinget ber regjeringen forsterke arbeidet mot forsøpling på land og i havet.
Ser store muligheter
Blant det man kan merke seg er at et flertall går inn for en opptrapping av Klimainvesteringsfondet. Fondet forvaltes av Norfund, og investerer i fornybar energi i utviklingsland.
– Vi har vært åpne på at vi ser store muligheter for å raskt kunne skalere opp lønnsomme investeringer som vil bidra til å unngå store utslipp i våre markeder. En opptrappingsplan vil gi oss forutsigbarhet for hvor mye kapital vi vil ha til rådighet, noe som er avgjørende for vår mulighet til å effektivt bygge en pipeline av investeringsmuligheter, sier Bjørnar Baugerud, leder for Klimainvesteringsfondet.
– Det viktigste slaget i krigen mot klimaendringer står i utviklingsland, som er avhengige av en kraftig økning i tilgang på energi for å vokse ut av fattigdom. Om den ikke blir fornybar, blir det umulig å stanse klimakrisen, fortsetter han.
Kun Ap og Frp går i mot forslaget.
Blant andre saker å merke seg er at et flertall går inn for å be regjeringen følge opp videreføring av klimasamarbeidet med EU etter 2030, og arbeide for at EUs skogpolitikk fra 2030 tar høyde for utfordringene særlig skogrike land, som Norge, står i. Både videreføring av EU-samarbeid og EUs skogpolitikk har vært et viktig og betent tema for flere partier.
Det er Ap, Høyre, SV, Rødt, Venstre og KrF som står bak tilrådningen.
Mangler én stemme
Meldingen skal behandles tirsdag 10. juni, med påfølgende votering. Det er svært travelt på Stortinget om dagen, grunnet en horde med saker som skal gjennom før sommerferien. Dette kan bety at voteringen utsettes til senere i uken også.
Samtidig skal forslaget om nytt klimamål for 2035 behandles. Dette er det knyttet stor spenning til. Selv om partiene har funnet sammen til flere tilrådninger i innstillingen av klimameldingen er det ikke et flertall bak et forslag om nytt klimamål.
Arbeiderpartiet har foreslått et mål om å kutte minst 70-75 prosent utslipp innen 2035. Hittil har partiet kun støtte fra Høyre.
For å sikre flertall vil Arbeiderpartiet og Høyre enten være avhengig av at ett eller flere partier snur og gir sin støtte, stemmer subsidiært for det foreslåtte klimamålet, eller at enten Pasientfokus sin representant Irene Ojala eller uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde gir sin støtte. Eventuelt kan målet også sikres hvis én representant bryter med partilinjen og stemmer med Ap og H.
- I år skal Norge levere inn sitt nye klimamål for 2035. For å følge opp Parisavtalen må dette målet være mer ambisiøst enn Norges nåværende mål, som gjelder for tiden frem til 2030.
- Det målet er på 55 prosent kutt, mens 2035-målet som regjeringen annonserte i april ligger på minst 70-75 prosent.
- Men målet inneholder ikke et eget nasjonalt delmål. Det betyr et mål som forplikter Norge til å kutte en viss del av utslippene hjemme, og ikke gjennom kvoter og internasjonalt samarbeid.
- Det faglige rådet fra Miljødirektoratet er at 2035-målet bør være på 80 prosent kutt i utslipp, hvor minst 60 prosent bør kuttes nasjonalt. At dette ikke ble fulgt av regjeringen skapte reaksjoner fra flere av partiene som nå har brutt forhandlingene.
- Norge har kuttet omkring ni prosent siden 1990. Med dagens klimapolitikk ligger Norge an til et kutt i utslipp på 47 prosent innen 2035, i følge regjeringen. Plusser man på klimasamarbeidet med EU, er tallet 67 prosent.