Én av fem står utenfor arbeidslivet: Nytt program skal lokke ufaglærte til helsesektoren
Regjeringen setter av 125 millioner kroner til et nytt rekrutteringsprogram som skal starte i januar 2026. Målet er å få flere inn i helse- og omsorgstjenestene, med særlig vekt på unge som i dag står utenfor arbeid og utdanning.


Ulrik Øen Johnsen
Politisk journalist– Dette er et forpliktende samarbeid hvor alle parter må bidra. Vi har satt av 125 millioner kroner i neste års statsbudsjett til at kommunene kan melde seg på, og bruke midler på å få flere inn i helsesektoren og gi unge en mulighet til å se en karriere i helsevesenet, sier arbeids- og inkluderingsminster Tonje Brenna (Ap).
Fredag møtte hun sammen med helseminister Jan Christian Vestre (Ap) og kommunalminister Kjersti Stenseng (Ap) partene i arbeidslivet for å signere en intensjonsavtale for rekruttering til helse- og omsorgssektoren.
Kommuner skal få søke om å delta. De skal få ressurser både til Nav-veiledere som følger opp rekrutterte kandidater, og til mentorer i helsetjenesten, slik at oppfølgingen ikke blir en ekstra byrde for de som jobber der.
125 millioner
– Det er mange som står i deltidsstillinger i helsevesenet i dag, som ønsker seg hele stillinger. Mentorordningen vil koble disse som veiledere for unge som skal rekrutteres inn til tjenestene. Dette er en veldig fin måte å gi flere hele stillinger, samtidig som at vi rekrutterer.
Det er en god investering for kommunene å bli med.
Kjersti Stenseng
Kommunalminister (Ap)
Det sier kommunalminister Kjersti Stenseng om forslagene i pakken som nå lanseres.
– Er 125 millioner tilstrekkelig for kommunene, og det rekrutteringsbehovet de vil ha fremover?
– Behovet er veldig stort. Vi skal rekruttere veldig mange. Dette er en god start. Det er en god investering for kommunene å bli med, fordi kampen om å få tak i kompetanse og fagfolk i årene fremover bare vil bli tøffere, sier Stenseng.
20 prosent står utenfor arbeidslivet
Antall eldre over 80 år har økt jevnt siden andre verdenskrig, men veksttakten de neste tiårene vil skape en utfordring uten sidestykke for de kommunale omsorgstjenestene. Det skrev Helsepersonellkommisjonen i sin utredning «Tid for handling» fra 2023.
Hvis vi vinner valget, kommer vi til å invitere partene og partiene for å lage en langsiktig plan for å sikre at vi har nok helsepersonell frem til 2040.
Jan Christian Vestre
Helseminister (Ap)
Fra 2000 til 2020 økte gruppen over 80 år med 40.000 personer, til om lag 230.000. Fram mot 2040 ventes antallet å stige med ytterligere 250.000 personer. Samtidig avtar veksten i tilgjengelig arbeidskraft, og denne utviklingen er ventet å stoppe helt opp.
Ifølge SSB vil det være behov for rundt 98.000 flere årsverk i den kommunale helse- og omsorgstjenesten innen 2040. Rekrutteringsprogrammet regjeringen nå går inn for skal bidra til å dekke deler av dette behovet, samtidig som det legges opp til en tydeligere oppgavedeling mellom yrkesgrupper.
– Hvis vi vinner valget, kommer vi til å invitere partene og alle de politiske partiene på Stortinget for å lage en langsiktig plan for å sikre at vi har nok helsepersonell frem til 2040, uttalte helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre til Altinget under Arendalsuka, etter å ha deltatt i debatt om bemanning i helsevesenet.
To av tre ukrainere står utenfor
Nye tall fra Nav viser samtidig at 20,5 prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder står utenfor arbeid og utdanning. Gruppen økte med 15.000 personer fra 2023 til 2024, blant annet som følge av at flyktninger fra Ukraina utgjør en betydelig del av økningen. Ved utgangen av fjoråret bodde det 48.000 ukrainere i yrkesaktiv alder i Norge, hvorav to av tre var i utenforskap.
Blant unge voksne er 114.000, eller 16,2 prosent, definert som utenfor arbeid og utdanning. Omtrent halvparten av disse mottar trygdeytelser, mens den andre halvparten ikke får noen ytelser.
Østfold, Vestfold, Telemark og Agder er fylkene med størst andel av befolkningen utenfor arbeidslivet, med over 23 prosent i hvert av dem.
Vil gi flere fagbrev
Oppgaver som ikke krever utdanning som lege eller sykepleier, kan i større grad utføres av ufaglærte som får nødvendig opplæring.
Ordningen innebærer at deltakerne får prøve seg i kortere perioder før de går over i lengre arbeidstrening. Det legges til rette for at flest mulig skal kunne gå videre til fag- og yrkesopplæring med mål om fagbrev. Hvor lenge den enkelte deltar, vil avhenge av behov og egnethet.
Kommuner som vil delta, må oppfylle visse kriterier, som forankrede behovs- og kompetanseplaner, definerte stillingstyper og etablert samarbeid med Nav. Programmet er utviklet i samarbeid med partene i arbeidslivet, og en intensjonsavtale vil bli signert neste uke.
Det skal legges til rette for at flest mulig deltakere går videre til fag- og yrkesopplæring med sikte på et fagbrev. Hvor lenge den enkelte deltaker deltar i programmet vil variere avhengig av behov og egnethet.

Tonje Brenna

Jan Christian Vestre
