– Om vi nå er villige til å kaste Ukraina under bussen, skulle vi bare gitt «f» fra dag én

Den norske Atlanterhavskomitéen (DNAK) opplever såppas stor interesse for sine arrangementer om dagen at de for andre gang på kort tid flyttet et av sine seminarer fra egne lokaler til Høymagasinet på Akershus festning.

Først skjedde det med et frokostseminar med Stian Jenssen før jul, og nå skjedde det med et lunsjseminar med pensjonert generalløytnant Arne Bård Dalhaug, tidligere Nato-topp Gjermund Eide og professor Geir Flikke.

– Vi kan godt si at vi har manglet en strategi. Vi begynte med å støtte Ukraina med ullpledd og fingervanter, mens vi nå sender jagerfly. Dersom vi hadde ment at vi skulle sende jagerfly, kunne vi ha gjort det fra begynnelsen. Det ville hatt en mye mer avskrekkende effekt, sa Eide under sitt foredrag.

Han har fått jobb i konsulentselskapet Kruse Larsen og kjøpt sivile dresser siden han jobbet for Jens Stoltenberg i Nato så seint som i høst.

– Dersom vi nå – etter min mening – er villige til å kaste Ukraina under bussen, skulle vi bare ha gitt «f» fra dag én. Hvorfor skulle vi ha gjort dette de tre siste åra dersom vi ikke mener det i dag? Dersom vi ikke virkelig mener at Ukrainas rett til selvbestemmelse er viktig for oss, så kunne vi likegodt ha gitt etter 25. februar og sagt: «Dette får bli deres krig. Sorry, Zelenskyj, vi har andre ting å tenke på».

Eide la til:

– Det mener jeg faktisk. Dersom vi den gangen mente at vi skal støtte Ukraina, må vi fortsatt mene det i dag, ellers er vi ikke prinsippfaste.

Dersom vi nå – etter min mening – er villige til å kaste Ukraina under bussen, skulle vi bare ha gitt «f» fra dag én.

Gjermund Eide
Seniorrådgiver, Kruse Larsen

Dalhaug forstår hva Eide mener

Når Altinget møter Eide etter seminaret og ber ham om å utdype uttalelsen, sier han at han ikke vil bruke ordet «faen».

– Men jeg mener at dersom vi ikke hadde en ambisjon om å støtte Ukraina gjennom hele denne krigen, og sørge for at de ikke bukker under … Dersom vi ikke hadde den ideen fra starten, så hadde vi ikke trengt å gå gjennom disse tre åra med leveranser – da kunne vi jo bare ha bestemt oss den gangen, sier Eide til Altinget.

– Nå må vi være tro mot den strategien som vi har valgt, vi må være tro mot våre venner i Ukraina, og vi kan ikke la den type rå makt som Vladimir Putin bruker mot sine naboer seire. Derfor må vi stå løpet ut.

Pensjonert generalløytnant, Arne Bård Dalhaug, forstår hva Eide mener.

– Gjermund etterlyser en konsistens i dette. Det er klart det vil være en riktig betraktning dersom Ukraina nå skulle lide et fullstendig nederlag og Russland skulle nå alle sine politiske målsetninger, sier Dalhaug til Altinget.

– Dersom vi ikke hadde tenkt å hjelpe Ukraina til å få en bedre fredsavtale enn de kunne ha fått uten denne krigen, så er jo krigen bortkastet.

Dalhaug viser til militærhistorikeren J. F. C. Fuller.

– Det er som han skriver i boken sin, nemlig at den eneste grunnen til å velge krig, er å oppnå en bedre fred. Og på nåværende tidspunkt ser det ut til at Ukraina kan få en bedre fred nå, enn forslagene som lå på bordet våren 2022.

Tidligere avtalemuligheter

I desember 2021 stilte Russland en hel rekke krav, hvorpå Nato og USA avslo hoveddelen av dem omkring én måned før Russland iverksatte sin fullskalainvasjon av Ukraina. Deretter ble det avholdt ulike fredssamtaler våren 2022 som ikke førte fram.

– Tenker du noen gang at det ville ha vært bedre om man gikk med på mer på den tida?

– Absolutt ikke, svarer tidligere Nato-topp Gjermund Eide kontant.

– Det var helt umulig for Nato å gå med på den avtalen som Russland kom med i desember 2021. Det er Nato og de allierte som skal bestemme hvem som skal inviteres inn i alliansen og når. Ikke en tredjepart, som i dette tilfellet var Russland. Den avtalen var ikke verdt papiret som den var skrevet på.

Den siste tida har ulike amerikanske aktører gjort merkverdige ting overfor Europa. Elon Musk har tatt side i ulike valgkamper, visepresident JD Vance har trukket Europas demokratiske verdier i tvil og president Donald Trump har presset Nato-medlemmer, gjort krav på Grønland og gått til angrep mot Ukrainas president.

– Opplever du at USA forsøker å destabilisere Europa?

– Nei, det gjør jeg ikke, svarer Gjermund Eide.

– Jeg opplever at USA er kritiske til noe av det vi har gjort i Europa, blant annet stilte Vance seg kritisk til hvordan vi forvalter demokratiet vårt. Det er vi uenige om.

Eide legger til:

– Jeg opplever at USAs hovedmålsetning med retorikken knyttet til Ukraina er å få europeerne til å ta mer ansvar.

Politico har skrevet at «Trump er Putins allierte nå». Hva tenker du om det?

– Det mener jeg er å trekke det veldig langt, men jeg tror at Vladimir Putin smilte godt da han fikk telefonen fra Trump om at han er villig til å forhandle med ham, uten ukrainerne og europeerne ved bordet.

Putin og våpenhvile

I 2023 skrev Arne Bård Dalhaug i Altinget at Russland ikke ønsket seg fred på det tidspunktet, og i 2024 sa han at han ikke ville ha endret et komma i den kronikken.

– Hva tenker du nå om hvorvidt Vladimir Putin ønsker seg fred?

– Jeg ser ikke bort fra at Putin kan gå med på en våpenhvile nå. For eksempel kan han sette seg ned ved forhandlingsbordet mens krigen pågår, slik som under Koreakrigen.

– Vi må huske på at vi har fått en amerikansk president som opptrer på en helt annen måte enn Putin eller noen andre hadde sett for seg at var mulig. Nesten uansett hva Putin finner på, så kan han få propagandahjelp fra Trump. Så propagandavarianter som tidligere ikke var mulige, har jo kanskje blitt mulige med Trump.

Dalhaug avslutter:

– Dette kan lettere bevege Putin i retning våpenhvile, men ikke i retning langsiktig trygghet for Ukraina og Europa.