Norsk tek-topp: – Det nye grønne skiftet innebærer et skifte til feltuniform

Til Altinget utdyper han:

– Vi må forstå at vi har en nabo som er en mafia-eid bensinstasjon med atomraketter. Og som er blitt trent i Ukraina på 3. verdenskrig.

De som styrer politikken i dag, er vokst opp i den lange freden, mener Steen. At noen kanskje vil forsøke å skade Norge, og at vi har behov for å kunne ivareta egen sikkerhet sammen med våre naboer, mener han at ikke har sunket helt inn.

– Mange går på den samme autopiloten og tenker at snart blir det fred i Ukraina og på Gaza, snart kan vi stole på USA igjen.

I stedet for må nordmenn ta dette inn over seg, og politikere og næringsliv må begynne å orientere politikken etter dette: Man kan ikke få i både pose og sekk, både grønt og forsvar, personvern og sikkerhet, uten vanskelige prioriteringer.

Må tørre å stå i vanskelige prioriteringer

Det var særlig budskapet han kom med fra scenen om at vi må avveie hensyn til «veldig fine verdier» mot hensyn til sikkerhet, som resonnerte sterkest hos mange i publikum.

– Det høres ut som det går an å få i både pose og sekk, at god klimapolitikk per definisjon er god sikkerhetspolitikk. Det er faktisk ikke tilfellet, og en del av disse tingene krever arbeidskraft, kompetanse eller penger som må brukes enten her eller der, sier han.

Til Altinget understreker Steen at han ikke mener vi skal avslutte det grønne skiftet, men at vi må balansere det opp mot forsvars- og sikkerhetshensyn. Hensikten hans med budskapet, er å få folk til å forstå at det må gjøres prioriteringer - og at vi må tørre å stå i dem.

– Vi har levd i en virkelighet hvor vi vil ha mer personvern, mer mangfold, mer åpne grenser.  Det er en del ting hvor vi har i og for seg veldig gode impulser, som vi er nødt til å trekke litt tilbake på. Vi må erkjenne at vi står overfor avveininger hvor det ikke finnes gode løsninger. Her er det faktisk slik at hensynet til eldre, miljø, forsvarsevne og fattige kanskje står mot hverandre.

Samtidig understreker han at det må prioriteres på en måte som gjør at vi også tar hensyn til demokrati, menneskerettigheter og ytringsfrihet. Ellers taper vi ved at vi blir som diktaturene han mener vi kjemper mot.

– Men det kan hende at vi må akseptere at for eksempel retten til lokalt selvstyre kan være noe av det man må avgrense i en situasjon som er en annen enn da menneskerettighetserklæringen ble formulert.

Ja til forsvar, nei til TikTok

For Steen betyr det at vi må ta noen konkrete valg:

• Vi må prioritere å bruke de politiske og økonomiske virkemidlene på områder der Norge allerede er god og har sterke aktører og miljøer, spesielt innen teknologi og forsvar.
• Investorer må tørre å investere i «ting som er litt farlige», som forsvarsindustri.
• Stortinget må tørre å prioritere i spørsmål om kraft og infrastruktur, for eksempel datasentre. Her bør rekkefølgen være: Graderte tjenester, helse og samfunnsberedskap, forskning og så kommersielle tjenester som Microsoft («litt viktig»), Goolge («ikke så viktig») og Tiktok («helt uviktig»).
• Staten må tillate «sånne åpenbare fredstidsting, som at du ikke får lov til å fly droner».
• Virkemiddelapparatet må bli mindre opptatt av saksbehandling og tørre å satse.
• Få flere unge til å velge realfag.

Også tek-bransjen bør la den nye situasjonen synke inn og ta sin del av ansvaret med å gjøre Norge mer selvforsynt og uavhengig.

– Vi har lagt oss til noen dårlige vaner gjennom den lange freden. Vi har latt de andre et annet sted produsere de fleste tingene vi bruker. Vi designer apper, og så sender vi både produksjon og koding ut av landet til land hvor det er billigere. Det må vi gjøre noe med.