Nå prioriteres nettkøen for forsvarsindustrien, men hvor blir det av kontraktene?

Et enstemmig Storting har bedt regjeringen prioritere forsvarsindustri i nettkøen. Dette er et viktig grep i en tid hvor sikkerhetssituasjonen i Europa er dramatisk endret, og behovet for en sterk forsvarsindustri er større enn på lenge.

Usikkerhet om det transatlantiske sikkerhetssamarbeidet gjør at Europa må ta mer ansvar for egen forsvarsevne. Russlands krig mot Ukraina har vist hvor avgjørende det er å ha en robust forsvarsindustri, både for å støtte allierte og sikre egen beredskap.

For å unngå at forsvarsindustrielle aktører havner bakerst i køen, sendte Energidepartementet ut et forslag på høring fredag.

Streng praksis

Departementet legger opp til en streng praksis, som innebærer muligheten for unntak fra først til mølla-prinsippet. Endringene er basert på definisjoner av «nasjonale sikkerhetsinteresser» gitt i sikkerhetsloven. Det inkluderer landets suverenitet, territorielle integritet og demokratiske styreform, samt overordnede sikkerhetspolitiske interesser.

Bare når det er dokumentert at den vanlige metoden tar for lang tid, og det er bevist at man faller inn under «nasjonale sikkerhetsinteresser», kan aktøren søke om å bli prioritert i nettkøen.

Lovhjemmelen utformes i en tid der kampen om kraften har intensivert seg. Nammos kraftbehov tilknyttet utvidelse har blitt godt kjent gjennom mediene.

Behov for hurtigarbeid

Kombinasjonen av høy etterspørsel etter forsvarsmateriell, og sprengt nettkapasitet flere steder, gjør at en slik lovhjemmel haster. NATO-toppmøte og femprosentsmålet forsterker behovet. Under toppmøtet i Haag ble for første gang en gradert liste over behov for våpen, ammunisjon og militært utstyr delt med industrien. Listen omtales som et aggregert etterspørselssignal.

Hensyntagen til grønn industriutvikling og arbeidsplasser i andre sektorer er nødvendig.

Samtidig finnes det legitime bekymringer rundt at politikere skal avgjøre hvilke sektorer eller prosjekter som prioriteres for strøm. Slike beslutninger utfordrer prinsipper om likebehandling, rettferdighet og forutsigbarhet for alle næringer.

Hensyntagen til grønn industriutvikling og arbeidsplasser i andre sektorer er nødvendig – også for at legitimiteten til forvaltningen beholdes. I dagens sikkerhetssituasjon er det likevel er det betryggende at et enstemmig Storting erkjenner at det kreves ekstraordinære tiltak.

Forsvarsløftet krever samarbeidsavtaler

Nå venter forsvarsindustrien på mer enn signaler. Den trenger tydelige avklaringer som kan gi forutsigbarhet når store investeringer skal på plass og produksjonen opp.

For å ta nødvendige investeringsbeslutninger for å øke produksjonen, bygge ut leverandørkjeder og sikre beredskap og forsyningssikkerhet, trenger industrien konkrete kontrakter og risikoreduserende tiltak fra myndighetene.

Den nye normalen krever større kriseforståelse hos alle som skal bidra,

Et sted å begynne er langsiktige og strategiske samarbeidsavtaler mellom Forsvaret og industrien. Slike avtaler vil legge grunnlaget for bærekraftige industrielle økosystemer, sikre robuste forsyningslinjer og gi nødvendig beredskap i kriser og krig. Det vil være å følge opp Veikart for økt produksjonskapasitet i forsvarsindustrien med handling.

Den nye normalen krever større kriseforståelse hos alle som skal bidra til at vi får en robust forsvarsindustriell beredskap. Derfor må tempoet i beslutningsprosesser og gjennomføring økes betydelig. Andre, nærliggende land har langt større handlekraft og evne til å utnytte sitt handlingsrom.

Forsvarsløftet legger rammene. Nå er det tid for handling.