Tajik om pendlerbolig-rot og egen avgang: – Det var riktig av meg å gå av

Helt innerst i en av korridorene i bygget som kalles «Prinsen» – fordi det ligger i Prinsens gate vis-à-vis Stortingsbygget – har Hadia Tajik hatt kontor de siste årene. Hun som lenge ble kalt Aps kronprinsesse og spådd en mulig fremtid som Aps statsminister, er på vei ut av politikken og inn i advokatbransjen.

To dager før Stortinget går fra hverandre før sommeren, står pappeskene klare rett innenfor døren hennes.

– Jeg har vært ferdig pakket noen uker.

– Ble du skuffet da du ikke ble renominert fra Oslo?

– Jeg vet det er slik det er. Man stiller seg til disposisjon. Enten blir man valgt eller ikke, og jeg mente det jeg sa før møtet: Enten vinner jeg nominasjonen, eller så vinner jeg muligheten til et nytt liv. Det er ikke så mange som får muligheten til to karrierer i løpet av sitt liv. Den muligheten får jeg nå.

– Du ble statsråd i to departementer før du fylte 40. Når begynte det å gå opp for deg at noe slikt kunne skje?

– Det gikk opp for meg sent på kvelden 10. september 2012, da Jens Stoltenberg ba meg komme opp til statsministerboligen og spurte om jeg ville bli kulturminister. Det kom overraskende på meg, sier hun og forteller at hun samme dag – eller dagen før – hadde hatt en presentasjon for landsstyret i Ap med forslag om nye tiltak i velferdspolitikken.

– Da han ba meg komme, tenkte jeg at jeg sikkert hadde gjort noe feil, sier hun og forteller at hun forberedte seg på en samtale der han skulle få henne til å reflektere over hvordan hun kunne gjøre ting bedre.

– Jeg hadde ingen forestilling om at utfallet av den samtalen var at han skulle tilby meg å bli statsråd.

Første muslim i regjering

I desember 2006 ble den unge Ap-politikeren fra Bjørheimsbygd i Rogaland politisk rådgiver i Arbeids- og sosialdepartementet. Da hun seks år senere, som 29-åring, ble kulturminister, slo hun flere rekorder.

Hun ble den til da yngste statsråden, og hun ble den første muslimen i en norsk regjering. Senere ble hun også den første kvinnen med minoritetsbakgrunn på Kapitals liste over Norges mektigste kvinner.

39 år gammel ble hun arbeids- og inkluderingsminister. Hun fremmet saker om pensjon fra første krone, forbud mot innleie av arbeidskraft og lovfestet rett til heltid.

Så ble også hun rammet av pendlerboligsaken. I 2006 hadde hun levert leiekontrakt på en leilighet hun ikke benyttet og betalte leie for på hjemstedet. Kontrakten bidro til at hun slapp å skatte av pendlerboligen. En marsdag i 2022 ble hun plutselig eks-statsråd. Kort tid etter trakk hun seg også som nestleder i Ap.

Til høsten er hun også tidligere stortingsrepresentant – og nyansatt advokatfullmektig i advokatfirmaet Haavind.

Trusler og livvakter

Norske kulturministre er ikke blant dem som vanligvis har hatt behov for politibeskyttelse. Men Tajik ble kjapt en statsråd med godt skjult telefonnummer og sikkerhetsvakter.

– Det sier noe om hva du er blitt utsatt for av trusler og sjikane. Kan du si noe om det?

Hun tar en tenkepause.

– Det var noe som ble litt kastet på meg, sier hun om sikkerhetsopplegget, ikke om hetsen og hatet. Det siste var hun «som alle med minoritetsbakgrunn og uavhengig av om man har en offentlig posisjon eller ikke» forberedt på.

– Men omfanget av det hadde jeg naivt nok ikke tatt ordentlig innover meg før jeg i 2012 plutselig sto der med livvakter selv.

– Hvor stor del av tiden har du hatt livvakter i alle disse årene?

– Heldigvis – når man ser årene samlet – har jeg hatt det lite. Jeg hadde det mye som kulturminister, og jeg hadde det i perioder etterpå knyttet til konkrete vurderinger. Så samlet sett – etter å ha drevet med dette i 20 år – har jeg heldigvis hatt det lite. Jeg sier «heldigvis», for uansett hvor hyggelige og profesjonelle livvaktene er, blir en del av ditt private rom tatt fra deg.

Uansett hvor hyggelige og profesjonelle livvaktene er, blir en del av ditt private rom tatt fra deg.

Når Hadia Tajik skal trekke frem det beste med å være statsråd og toppolitiker, trekker hun frem det å kunne utgjøre en forskjell for noen: jobbe med saker som betyr noe for folk og følge opp saker andre har kommet med til henne.

– Hva har vært det verste?

– Livet gir mye lærdom, og livet forstås jo best baklengs. Og de situasjonene som har vært tøffe, som jeg har vært nødt til å stå i, er situasjoner jeg har lært mye av, både om meg selv, hva jeg tåler, og om andre.

Kritisert av Giske-tilhengere og deler av LO

I deler av Ap og fagbevegelsen har Tajik vært omdiskutert etter at #metoo-saken førte til at Trond Giske en periode mistet alle verv.

– Er det noe du kunne eller burde ha gjort annerledes?

– Den saken er ferdig håndtert. Jeg har selvfølgelig gjort meg noen refleksjoner om den, men jeg er ikke interessert i å bidra til å gjenåpne den, og derfor vil jeg ikke gå nærmere inn på den.

– Kunne du fortsatt på Stortinget nå som Trond Giske kommer inn igjen?

– Arbeiderpartiet har valgt at Trond Giske skal være på Stortinget, og at jeg skal gjøre noe annet. Det er jeg helt komfortabel med, og jeg ser frem til det livet jeg skal få i advokatbransjen.

Arbeiderpartiet har valgt at Trond Giske skal være på Stortinget, og at jeg skal gjøre noe annet.

Tajik ble kritisert for å ha lagt ut et innlegg på egen Facebook-side der hun skrev at varslene mot Giske for henne var «rystende lesning både som menneske, nestleder og jurist».

– Går du fortsatt god for det du skrev den gangen?

– Jeg har ingen nye karakteristikker å gi.

– Står juristen Tajik bak det politikeren Tajik skrev?

– Jeg har ingen nye karakteristikker å gi.

– Ut fra det som har kommet frem om Jørn Eggum, har hele fagbevegelsen tatt et ordentlig oppgjør med #metoo?

– Det er mer interessant å høre hva de selv synes om det.

– Hvilke tanker gjør du deg om at du hadde deler av fagbevegelsen mot deg i forbindelse med Giske-saken?

– Jeg tenker at det er mulig at det som har kommet frem i ettertid, vil være nyttig leseveiledning for andre.

Skam og glassvegger

Tajik har vært en av de politikerne som i liten grad har latt seg intervjue om eget privatliv. I P2 i fjor sommer lettet hun litt på sløret om hvor krevende det kan være, ikke bare å stange mot glasstaket, som mange kvinner har gjort, men også mot de usynlige glassveggene som mange med minoritetsbakgrunn møter.

– Kunne du som ung være med på Utøya?

– Jeg kunne ikke overnatte. For det kunne jo være gutter der. Men at jeg dro dit på dagtid, var helt greit.

– Var noen klar over årsaken til at du ikke overnattet?

– Det tror jeg ikke. 

Foreldrene mine – selv om de sa jeg kunne velge ektefelle selv – stilte ett tydelig krav til den jeg kunne velge, at han måtte være muslim.

– Hvor gammel ble du før du selv kunne avgjøre hva du skulle være med på – uten å måtte tenke på skikk og bruk i den kulturen du kommer fra?

– Det er ikke den kulturen jeg kommer fra. Det er den kulturen mine foreldre kommer fra. Den slutter aldri å være relevant eller å være en del av helhetsvurderingen, fordi man er glad i familien sin og forsøker å finne løsninger alle klarer å leve med. Men det er jo ingen hemmelighet at foreldrene mine – selv om de sa jeg kunne velge ektefelle selv – stilte ett tydelig krav til den jeg kunne velge, at han måtte være muslim. Det kravet har jeg åpenbart ikke kunnet innfri. Og det har ikke vært gratis.

– To ganger har du giftet deg med en ikke-muslim. Hvor mye har du måttet forklare og forsvare?

– Jeg vet ikke om det handler om det. Jeg tror det handler om hvor mye skam og skyld jeg har måttet bære for å gjøre det.

– En omdømmebelastning for familien

– Du har stilt opp hos «Lindmo» i NRK og snakket om mislykkede prøverørsforsøk. Er det lettere å være privat om slikt enn å snakke om skam forbundet med å gifte seg med en ikke-muslim?

– Ja, for mislykkede prøverørsforsøk handler om meg, min kropp og min helse. Sosial kontroll og æreskultur – og ikke minst personlige erfaringer knyttet til det – handler jo også om andre enkeltpersoner i mitt liv, og som er viktige for meg.

– Er det slik at hvis du snakker om det, så kritiserer du indirekte din egen familie?

– Æreskultur funker jo sånn. En av de tingene som er viktig å forstå med æreskultur, er at det er flere hindringer for at folk skal fortelle om hva det er de har stått i. Den ene hindringen er jo at æreskulturen i seg selv innebærer at det er en omdømmebelastning for familien og miljøet å fortelle hva du har opplevd.

Æreskulturen i seg selv innebærer at det er en omdømmebelastning for familien og miljøet å fortelle hva du har opplevd.

– Den andre dimensjonen er at hvis du gjør det, så mater du de trollene som har lyst til å tro at alle er fæle og at det ikke finnes noen annen løsning på dette enn at alle deporteres – eller noe annet ekstremt, sier hun.

Tajik legger til at alt dette har ført til at hun veier sine ord og er veldig nøye på at hun «eier sin egen historie».

– Det er det faktisk ingen andre som gjør, sier hun.

Hun sier det å beskrive glassveggene på en mest mulig presis måte er blitt et slags livsprosjekt for henne, og hun er ikke sikker på at hun klarer å gi slipp på det selv om hun nå forlater politikken.

– Kommer det en bok om det?

– Det har jeg ikke tatt endelig stilling til.

Har betalt 200.000 i frivillig skatt

– Den dagen du gikk av som statsråd i mars 2022, tenkte du da at det kunne være første skritt på din vei ut av politikken?

– Jeg var opptatt av å gjøre det som var riktig i den saken. Det var riktig av meg å gå av og ta ansvar for de feil og mangler som finnes i livet mitt. Og jeg har i ettertid prøvd å rydde opp etter beste evne, sier hun om pendlerboligsaken.

Hun har blant annet innbetalt 200.000 kroner i frivillig skatt.

– For at jeg skal kunne lukke den døren i livet mitt og gå videre, trenger jeg å kjenne på at det ikke er noe uoppgjort der, sier hun.

Hun opplyser også at en revisorgjennomgang kan dokumentere at hun hadde boutgifter i Rogaland i store deler av den perioden det var snakk om – men ikke hele.

– Det er et gap der, sier hun. 

Samtidig påpeker hun at Skatteetaten og Riksrevisjonen har gått gjennom hennes pendlerboligsaker tilbake til henholdvis 2017 og 2009 – uten at hun har fått noen skattekrav for årene som ikke er foreldet. Hun sier at Skatteetaten i den forbindelse har avklart at hun etter deres syn har vært reell pendler siden 2006.

– Hva angrer du mest på i din håndtering av saken?

– Jeg er ikke skrudd sammen sånn at jeg går rundt og angrer så mye. Jeg tror jeg bedre enn mange andre forstår at jeg sikkert kunne gjort mye annerledes, men det er ikke sikkert det ville blitt et annet utfall. Så da går jeg videre med livet mitt.

Stenger ikke døren helt for comeback

I midten av august begynner hun som advokatfullmektig. Litt valgkamp med utdeling av røde roser til velgerne kommer hun til å stille opp på. Og hun stiller gjerne opp som sparringspartner for dem som skal forberede seg til en politisk debatt.

– Er det litt ergerlig ikke å fortsette i Ap nå som alle pilene peker oppover?

– Jeg gleder meg til det livet jeg skal få. Jeg får luftet vettet mitt, som det heter der jeg kommer fra.

Jeg gleder meg til det livet jeg skal få. Jeg får luftet vettet mitt, som det heter der jeg kommer fra.

På spørsmål om hun anser det som realistisk med et comeback i politikken, svarer hun at hun nå er opptatt av å lykkes dit hun kommer.

– Jeg har aldri vært typen til å gå og vente på at noen skal ringe meg og gi meg en mulighet. Jeg vil skape mine egne muligheter.

– Betyr det at du ikke har stengt døren?

– Min plan nå er å jobbe som advokat. Jeg har ingen andre planer. Og så har jeg ikke evnen til å spå fremtiden. Jeg hadde aldri kunnet klare å gjette meg frem til det livet som jeg nå har fått de siste nesten 20 årene. Jeg vet jo ikke hva de neste 20 har å by på.