Regjeringens fregattvalg er uklokt

Fransk vei framover

Frankrike har tradisjonelt utvist en mer kritisk holdning til USAs Nato-dominans. President De Gaulle trakk som kjent Frankrike ut av Natos kommandostruktur i 1966, nettopp for å sikre fransk handlefrihet. Tidligere har franske ambisjonene om et mer selvstendig europeisk forsvarssamarbeid, blitt møtt med skepsis av norske politikere og medier som har fryktet en svekkelse av Nato.

Men i dag, etter president Trumps utpressing av europeiske land til å betale for amerikanske våpen til Ukraina, er det nettopp Frankrike som tilbyr Europa en vei fremover. 

Ved å dele sin atomparaply og være pådriver for å bygge opp europeisk forsvarsevne, fremstår Frankrike som den viktigste strategisk partner for et Norge utenfor EU. 

Bygge felles forsvarsindustri

I Brussel er EU-landenes forsvarsstrategi i støpeskjeen. Europa skal bli mindre avhengig av USA og bedre rustet til å ta ansvar for egen sikkerhet. Å bygge en konkurransedyktig felles europeisk forsvarsindustri, vil kreve økte investeringer i hverandres militære industrikapasitet. 

Forsvarskommisjonen fra 2023 pekte tydelig på behovet for tettere integrering overfor EU: «Norge bør bygge komplementære strukturer mot EU, uten å konkurrere med NATO.» 

Likevel velger regjeringen et strategisk partnerskap med et EU-fraværende Storbritannia. Derfor virker regjeringens valg mer nostalgisk enn fremtidsrettet. 

Billigere og raskere

På det fagmilitære planet er beslutningen også vanskelig å forstå. Ikke bare er det franske tilbudet billigere og kan leveres raskere.

Etter president Trumps utpressing av europeiske land til å betale for amerikanske våpen til Ukraina, er det nettopp Frankrike som tilbyr Europa en vei fremover. 

Paal Frisvold
EU-rådgiver og MDG-politiker

I intervju med NRK sier orlogskaptein Tor Ivar Strømmen ved Sjøkrigsskolen at de britiske fregattene har ikke multirollekapasitet, et gammeldags og begrenset luftvern og gir ingen økt beskyttelse mot moderne trusler som langtrekkende missiler. Han karakteriserte valget som «uklokt teknisk sett», og pekte på at både franske og tyske fregatter ville vært langt bedre tilpasset de mangfoldige oppgavene Sjøforsvaret skal løse. 

Med en pris på 135 milliarder kroner (ifølge til statsminister Starmer) fortjener offentligheten en reell debatt om regjeringens grunnlag for å velge en strategisk partner – og hvorfor. 

I en tid hvor Europas sikkerhet står på spill, velger den å knytte oss tettere til en partner som selv har valgt å stå utenfor Europa. Det er en beslutning som setter spørsmålstegn både ved Norges strategiske dømmekraft og regjeringens vilje til å diskutere åpent de viktigste sikkerhetspolitiske valgene i vår tid.