Spaltist:  
Amund Vik

Klima i skyggen av kjøpekraft og sikkerhet

Fortellingen om klima- og energipolitikk må endres dersom klima skal nå gjennom dagens politiske virkelighet, skriver Altinget-spaltist Amund Vik.

Altinget-spaltist Amund Vik (innfelt) mener den klassiske klimapolitikken har rykket bakover i den mentale køen for velgere og politikere de siste årene. Bildet er fra en klimademonstrasjon.
Altinget-spaltist Amund Vik (innfelt) mener den klassiske klimapolitikken har rykket bakover i den mentale køen for velgere og politikere de siste årene. Bildet er fra en klimademonstrasjon.Foto: Energidepartementet og Emilie Holtet / NTB
Amund Vik

Sakene som har dominert valgkampene vi har sett i år, er kjøpekraft, konkurranseevne, helse og i stadig større grad hvordan enkeltland og regioner skal forholde seg til at USA ikke lenger kan stoles på som alliert.

En interessant fellesnevner ved valgene er at klimapolitikk i svært liten grad har vært langt framme i folks prioriteringer. Også i 2024, som var et rekordstort valgår, var klima relativt lite diskutert. Dette betyr ikke at klimaet ikke spiller en rolle. I mange land og regioner driver klimaendringer store økonomiske og sosiale endringer, som igjen får store politiske konsekvenser. Dog har dette ikke latt seg overføre til at partiene og kandidatenes klimapolitikk spiller en stor rolle.

I mange land og regioner driver klimaendringer store økonomiske og sosiale endringer, som igjen får store politiske konsekvenser.

Amund Vik
Seniorrådgiver, Eurasia Group

De tilfellene hvor klimapolitikk har vært sentralt, har gjerne vært som skremmebilde på politikk som øker kostnadene for vanlige folk, eller som bevis på feilslått politikk som hindrer arbeidsplasser eller konkurranseevne. Et eksempel er at Mark Carney innledningsvis, før valget, fjernet en del av Kanadas CO2-beskatning for å skjerme vanlige husholdninger. I Tyskland har klimapolitikken både før og etter valget som ga regjeringsmakt til sentrum-høyre-partiet CDU stort sett handlet om å finne steder å redusere reguleringer og krav, og skape ny giv for industrien.

Rykket bakover i den mentale køen

Mens den klassiske klimapolitikken har rykket bakover i den mentale køen for velgere og politikere de siste årene, har energipolitikken rykket framover. For verdens klima er det veldig positivt at land som i dag er avhengige av å importere fossil energi, vil fortsette å bygge ut fornybar energi – for Europa er fornybar energi og batterier både oppskriften på selvforsyning, sikkerhet og over tid lavere priser. For at helheten skal bli god, er det likevel grunn til bekymring når klimapolitikk og de mer kompliserte avveiningene i energipolitikken blir vanskeligere å gjennomføre.

Selv i land hvor partier som ønsker en effektiv klimapolitikk vinner, er klimapolitikken ikke en del av valgkampen.

Amund Vik
Seniorrådgiver, Eurasia Group

Selv i land hvor partier som ønsker en effektiv klimapolitikk vinner, er klimapolitikken ikke en del av valgkampen. Kampen mellom partiene som ikke ønsker klimapolitikk, og de som ønsker det, foregår ikke på klimapolitikkens slagmark – men klimapolitikken ligger i potten. Å sikre at klimapolitikken vinner fram har nesten blitt en indirekte øvelse. Det er ekstremt viktig for verdens klima at partiene som ønsker en offensiv klimapolitikk har gode nok svar på økonomi, kjøpekraft og sikkerhet.

Les også

Dersom klimapolitikken skal bli en positiv del av valgkamp og det politiske ordskiftet, må argumentasjonen og «jordingen» av sakene og forslagene i mye større grad knyttes til det som de velgergruppene som er i bevegelse, er opptatt av: kjøpekraft, økonomi og trygghet. Det innebærer også å ta på alvor utfordringer som den vi så i Spania og Portugal nylig, med stort utfall av strøm.

På kort og mellomlang sikt vil en vellykket elektrifisering og storskala utrulling av fornybar energi på kontinentet også innebære kostnader. 

Amund Vik
Seniorrådgiver, Eurasia Group

Når vi lykkes med å elektrifisere større deler av økonomien og bytter ut termisk kraft i systemet, vil det by på nye utfordringer. På kort og mellomlang sikt vil en vellykket elektrifisering og storskala utrulling av fornybar energi på kontinentet også innebære kostnader – særlig knyttet til nett og balansekapasitet. Det vil også bety at vi må belage oss på betydelig gasskraftkapasitet i Europa for å balansere systemet og sørge for nok kraft i perioder med lite fornybar produksjon. Selv om gasskraft vil kunne oppleve fallende antall brukstimer, betyr ikke det at verdien for samfunnet forsvinner.

Mer nett vil gjøre det billigere og bedre å bygge ut mer fornybar energi, men den politiske samtalen rundt mer nett mellom land har blitt veldig komplisert. Særlig gjelder dette land som i dag har overskudd på kraft.

Energipolitikk er alvor

Hendelsene i Spania og Portugal viser med skremmende tydelighet at energipolitikk er alvor. Det er ekstremt viktig å sørge for at energimarkedene fungerer. Desto flere deler av samfunnet vi får over på elektrisitet, desto viktigere er det at det fungerer hele tiden – hver time, hver dag, hver måned. Det betyr at dersom vi skyver på de viktige beslutningene, eller henter ut kortsiktige gevinster på bekostning av langsiktig verdi, så akkumuleres risikoen i systemet.

Dette er Altinget EUs spaltister:
  • Mathilde Fasting - Siviløkonom og idéhistoriker, Civita 
  • Amund Vik - Seniorrådgiver, Eurasia Group
  • Nils Forren - Leder, Senterungdommen
  • Freddy André Øvstegård - Stortingsrepresentant (SV)
  • Lise Rye - Professor, europeisk samtidshistorie (NTNU)
  • Paal Frisvold - EU-rådgiver og miljøpolitiker (MDG)
  • Christian Hambro - Privatpraktiserende advokat

Ettersom fornybar energi og energiomstillingen også er en del av en større sikkerhetspolitisk og konkurransemessig ramme, vil det være fornuftig å utvikle kapasitet på produksjon av batterier, utvinne mineraler og bygge markeder for umoden teknologi som havvind. Alle disse spørsmålene har blitt kontroversielle politisk. Så lenge det å løse klimaproblemene ikke er det viktigste, eller i verste fall kan sies å stå i motstrid til viktige velgergruppers oppfatning før valg, vil det bli vanskeligere og vanskeligere å håndtere flere deler av klimapolitikken for partiene som ønsker å gjøre noe med klimaendringene.

Kompleksitet og kostnader

Dersom vi skal lykkes med en klima-, industri- og konkurransepolitikk i Europa som henger sammen, må vi igjen kunne forholde oss til kompleksitet og kostnader.

De som ønsker å legge til rette for at politikerne skal kunne ta modige og framtidsrettede valg, må også tenke på hvordan samfunnet kan få konfliktnivået ned.

Amund Vik
Seniorrådgiver, Eurasia Group

De som ønsker å legge til rette for at politikerne skal kunne ta modige og framtidsrettede valg, må også tenke på hvordan samfunnet kan få konfliktnivået ned – og særlig på hvordan politikken kan treffe bedre på det som er blant de aller viktigste sakene for velgerne i de valgene vi har bak oss, og sannsynligvis foran oss: kjøpekraft, økonomisk utvikling og trygghet.

Det har vært en spesiell opplevelse å se klimapolitikken vike i valg etter valg, samtidig som klimaendringenes konsekvenser får større og større effekter. Effektene av klimaendringene driver konflikter, knapphet og politikk. Det er en stor jobb å reposisjonere klimapolitikken til å møte dagens politiske dynamikk.

Les også


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2025