Aaslands lovnader er null verdt

Garantier fra regjeringen er null verdt

Til Stortinget 6. mars sa energiministeren; «Det som er situasjonen i tilknytning til fornybardirektivet, er at tidsløpet på to år, som står som hovedramme i fornybardirektivet, gjelder fra det tidspunktet konsesjonsmyndigheten får en fullendt konsesjonssøknad. Det betyr at alt som ligger i forkant av det, også kommunenes bruk av tid til områderegulering for vindkraft, er holdt utenfor denne tiden.»

Hadde dette vært en vanlig folkerettslig avtale, kunne Stortinget lagt denne tolkningen til grunn. Problemet er at i det øyeblikket fornybardirektivet blir en del av EØS-avtalen, er det ikke regjeringen og norske domstoler som skal fortolke Norges forpliktelser, men ESA og EFTA-domstolen. EFTA-domstolen skal i sin tur følge rettsutviklingen internt i EU. 

Aasland burde lytte til de forbehold som en av hans egne regjeringskollegaer har kommet med.

Sigbjørn Gjelsvik
Stortingsrepresentant (Sp)

Det nye fornybardirektivet fra 2023 skulle tredd i kraft 1. juli 2024. Danmark er så langt det eneste landet som har rapportert at de har implementert direktivet. EU-kommisjonen er uenig og ga Danmark 7. mai i år 2 måneder på å korrekt implementere det nye direktivet med henvisning til nettopp forenkling og akselerering av konsesjonsprosessene. Hvis ikke Danmark klarer å levere et opplegg som EU-kommisjonen er fornøyd med, kan saken havne i EU-domstolen. Selv om dette nå omhandler 2023-versjonen, er teksten såpass lik i 2018-versjonen, at det er stor fare for at den samme fortolkning vil bli lagt til grunn også her. Så lenge Norge har akseptert direktivet, slik Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre, KrF og MDG nå har gjort i Stortinget, så er vi prisgitt senere endringer i fortolkning fra EUs side.

Eventuelle garantier fra regjeringens side er null verdt.

Vi bør få en avklaring

I stedet for å anklage andre for faktafeil, burde Aasland i stedet lytte til de forbehold som en av hans egne regjeringskollegaer har kommet med. I et skriftlig svar til Stortinget 10. februar i år innrømmet næringsminister Myrseth at «Det EFTA-domstolen eventuelt skal fortolke vil være innholdet i de prosessuelle kravene til tillatelsesprosessene». Det er nettopp der kommunenes rolle vil kunne bli overkjørt, helt uavhengig av hvilke så kalte garantier og besvergelser Aasland kommer med.

Den nye kommisjonen som kom inn i 2024, har det klart for seg at de vil ha raskere konsesjonsprosesser. Det samme har Rådet (EUs statsledere) bedt om. Når vi nå ser at kommisjonen iverksetter sine målsetninger gjennom å skru til skruen mot nasjonalstatene i Europa med fornybardirektivet som våpen, bør vi få en avklaring på hva som faktisk ligger i direktivet før Norge binder seg i EØS-komiteen. Det motsatte er uansvarlig av hensyn til det lokale demokratiet og kommunens vetorett i vindkraftsaker.