Artsdatabankens direktør advarer: Klimaendringer vil øke mulighetene for at fremmede arter etablerer seg

Fremmede arter påvirker naturmangfoldet i Norge negativt i dag, og vil med all sannsynlighet gjøre det i all fremtid. Fremmede arter er arter som vi mennesker flytter til områder der artene ikke naturlig finnes. Handelen mellom land har ifølge Naturpanelet økt med nesten 1000 prosent de siste 50 år.

Slik flytter vi mennesker mange arter svært raskt over store avstander, enten tilsiktet eller utilsiktet.

Norske arter og økosystemer blir dermed i dag eksponert for arter som hittil ikke har vært del av norsk natur i langt større grad enn det som er naturlig, eller var tilfellet for bare få tiår siden. Naturpanelet mener at hastigheten i introduksjonen av fremmede arter fortsatt er økende.

Fremmedartslista

Heldigvis har Norge bedre kunnskap om fremmede arter enn de fleste andre land. 

Norske arter og økosystemer blir dermed i dag eksponert for arter som hittil ikke har vært del av norsk natur i langt større grad enn det som er naturlig, eller var tilfellet for bare få tiår siden

Bjarte Rambjør Heide
Direktør, Artsdatabanken

Artsdatabanken lanserte i august en ny utgave av Fremmedartslista, en oppdatert oversikt over hvilken risiko mer enn 2300 fremmede arter utgjør for naturmangfoldet i Norge. Fremmedartslista er unik i global sammenheng og gir Norge et godt grunnlag for å håndtere utfordringene med fremmede arter. På Fremmedartslista står kjente arter som hagelupin, pukkellaks, brunskogsnegl og havnespy, men også mer enn 2300 andre arter. 

Fremmedartslista viser at ikke alle fremmede arter er skadelige. Tvert imot, de fleste fremmede artene utgjør liten risiko eller vi kjenner ikke til at de utgjør en risiko. Men den viser også at hundrevis av arter har stor negativ påvirkning på norsk naturmangfold - og flere kan det bli.

Klimaendringer gjør dørstokken lavere

Dørstokkarter er de fremmede artene som ennå ikke reproduserer selvstendig utendørs i Norge, men som vi regner med kommer til å gjøre det innen 50 år.  

Det kommer mange arter til Norge hvert år som ikke klarer å etablere seg fordi de ikke er tilpasset norsk klima. Klimaet har på denne måten så langt begrenset spredningen av fremmede arter i Norge.

Bjarte Rambjør Heide
Direktør, Artsdatabanken

Det kommer mange arter til Norge hvert år som ikke klarer å etablere seg fordi de ikke er tilpasset norsk klima. Klimaet har på denne måten så langt begrenset spredningen av fremmede arter i Norge. Risikovurderingene i Fremmedartslista viser at de forventede fremtidige klimaendringene gjør at mange av disse artene vil kunne etablere seg i Norge de neste 50 årene.

Et eksempel på en slik art er argentinamaur. Den er funnet flere ganger i Norge, blant annet på importerte hageplanter. Den er kjent for å være en av verdens mest invaderende arter, og har spredd seg fra Sør-Amerika til nesten alle verdensdeler. Arten blir gjerne totalt dominerende der den får fotfeste og siden den forstyrrer samspillet mellom stedegne maur og andre arter, kan den føre til store økologiske konsekvenser. Den kan også forårsake problemer for jordbruket.  Argentinamaur er heldigvis ikke etablert i Norge – ennå. Pågående og forventede klimaendringer øker mulighetene for at arten kan klare å etablere seg i deler av landet på grunn av høyere temperaturer og lavere vinterdødelighet.

Argentinamaur er ikke alene, men bare en blant mer enn 500 dørstokkarter som i Fremmedartslista har fått økt risiko på grunn av pågående eller framtidige klimaendringer.