Big Tech har blitt en trussel mot demokratiet

Det finnes også en etterspørsel

Silicon Valley har overtatt for Wall Street som den viktigste politiske innflytelsen i Washington, D.C. Samtidig er det ikke til å legge skjul på at Big Tech i stor grad svarer på en etterspørsel. Tjenestene er populære hos folk flest, fordi de oppleves som gratis og er nyttige. Det er vanskelig å unngå disse plattformene hvis man vil holde seg oppdatert. De fleste er på Facebook fordi «alle andre» er der.

At omsetningen i økende grad bygger på prosessering av data om oss selv, bekymrer tilsynelatende ikke. I hvert fall ikke så mye at folk velger bort tjenestene. 

Men hva skjer den dagen Google kan presentere løsninger som er bedre enn nasjonale helsesystemer, basert på tilgang til helsedata som gjør dem i stand til å skreddersy løsninger som forbedrer borgernes helse? 

Samtidig er det ikke til å legge skjul på at Big Tech i stor grad svarer på en etterspørsel.

Eirik Løkke
Rådgiver, Civita

Hva om Facebook utvikler en infrastruktur som gjør det enklere å stemme, gjennomføre folkeavstemninger eller delta i politiske prosesser? 

Hvor trygge er vi på at Elon Musk ikke bruker teknologien og algoritmene til å manipulere velgernes oppfatninger? 

God grunn til bekymring

En av de største truslene mot demokratiet i dag er underminering av sannheten som ideal. Det finnes ingen større trussel mot det autoritære enn sannhet. Nettopp derfor er uavhengige medier essensielle i et demokratisk samfunn. De er nå under press. En av pionerene bak utviklingen av internett, Tim Berners Lee, er særlig bekymret for spredningen av desinformasjon på nettet.

Det har han all grunn til å være.

Ettersom teknologi i utgangspunktet er nøytral, kan det brukes av dem som har gode, så vel som av dem som har onde, hensikter. Autoritære stater bruker internett til å undergrave demokratiet gjennom falsk informasjon, propagandakampanjer og cyberangrep. Og det er ikke nødvendigvis mye som skal til for å lykkes: Russernes informasjonsangrep på USA i 2016 kostet ikke mye penger, ei heller var det teknologisk avansert. Men det utnyttet svakhetene som allerede eksisterte i det amerikanske samfunnet i form av polarisering og mistillit. Slike operasjoner pågår også i dag, og vi kan forvente oss mer av det fremover. 

En demokratisk fremtid er avhengig av at markedsøkonomien tjener borgerne — ikke bare de største selskapene.

Eirik Løkke
Rådgiver, Civita

Markedsøkonomien må tjene borgerne

Så hva kan gjøres?

I første omgang bør man begrense hvor store og mektige selskapene kan bli. I tråd med Adam Smiths innsikter må man legge til rette for en markedsøkonomi som tjener borgerne, ikke oligarker. Dette gjøres gjennom streng konkurransepolitikk. Facebook burde aldri fått kjøpe Instagram i 2012. Zuckerbergs motivasjon for å kjøpe plattformen var naturligvis å unngå konkurranse og sikre seg monopol.

Myndighetene burde heller vurdere å bryte opp noen av disse selskapene. EU-domstolens bøtelegging av Google for misbruk av markedsmakt viser også en del av løsningen. Til sist trenger vi teknologisk utvikling som kommer opp med alternative og mer desentraliserte plattformer og forretningsmodeller. Nevnte Tim Berners-Lee jobber med å utvikle slike løsninger. Vi trenger flere.

En demokratisk fremtid er avhengig av at markedsøkonomien tjener borgerne — ikke bare de største selskapene. Det er ikke alltid tilfelle i dag.