De opphaussede politiske skandalene får lite å si ved valget

Et stadig tilbakevendende fenomen i stortingsperioden som snart er over, har vært de politiske skandalene. Tolv har det blitt i tallet – altså et snitt på tre i året.

Årets stortingsvalg kan bli avgjort på små marginer – derfor er det helt på sin plass å spørre seg om den siste tidens skandaler (og eventuelt nye skandaler som dukker opp fra nå og fram til valget) vil ha noe å si for utfallet av valget. 

Grunnkurs i politiske skandaler

Først et lynraskt grunnkurs i politiske skandaler: Det er lite i forskningen som tyder på at skandalene har noen påvirkning på oppslutningen til partiet som rammes. I den grad en skandale har en effekt overhodet, er den høyst akutt og går raskt over.

Samtidig har skandalene nærmest utelukkende dramatiske konsekvenser for politikeren som står i sentrum av skandalen. I Norge ender fire av fem skandaler med at politikeren må gå av. Ett år senere er majoriteten av den siste femtedelen også ute av vervet de hadde da skandalen var et faktum. 

I Norge ender fire av fem skandaler med at politikeren må gå av.

Kim Arne Hammerstad
Løvebakken-spaltist og statsviter

Dessuten har knapt ti prosent av skandalepolitikerne som trakk seg maktet å gjøre et skikkelig comeback. En skandale er med andre ord nesten ensbetydende med å være karrieredrepende for norske politikere.

De store forskjellene i konsekvensene som skandalene har for partiene og politikerne er fascinerende. Først og fremst viser det hvor sterkt partiene står i velgernes bevissthet sammenlignet med hver enkelt politiker. I tillegg reiser det en del interessante spørsmål ved hvorvidt skandalenes betydning for de lange linjene i politikken blir overspilt både underveis og i etterkant – all den tid lite tyder på at skandalene påvirker partienes oppslutning.

Nettopp derfor bør en være kritisk når analyser og politiske utspill baserer seg på de politiske skandalene i tiden fram mot valget.

La oss ta to eksempler.

«Tidenes skandaleregjering»?

Som nevnt har det så langt vært tolv politiske skandaler i denne stortingsperioden. Det er mye, men det er likevel bare en tangering av forrige stortingsperiode som også endte på tolv.

Likevel er det en forskjell: Denne perioden har vært preget av flere høyprofilerte skandaler der sittende statsråder har vært involvert i åtte av skandalene, mot seks i perioden 2017 til 2021. Erna Solbergs aksjeskandale kommer i tillegg, ettersom hun hadde gått av som statsminister da skandalen ble kjent.

Opposisjonen, anført av Sylvi Listhaug, har prøvd å sette et skandalestempel på Støre-regjeringen.

Kim Arne Hammerstad
Løvebakken-spaltist og statsviter

En mye brukt forklaring på hvorfor det lugget så kraftig for Støre-regjeringen fram til årsskiftet var nettopp det høye skandaletrykket. Nå går det plutselig mye bedre for Arbeiderpartiet, og da stemmer ikke lenger kartet med terrenget. Ingen snakker lenger om habilitetsskandaler, plagiatskandaler, pendlerboligskandaler og ektefeller med sans for verdipapirer.