Det er ikke behov for flere rapporter. Det er behov for tiltak som fungerer

Papirmangfold

I forlengelse har de norske selskapene til eksempelvis Google, Meta og Accenture kommet i statens søkelys etter de meldte retrett i mangfoldsarbeidet etter føringer fra USA. Foreløpig har Likestillings- og diskrimineringsombudet tatt i bruk det mest kraftfulle virkemiddelet som finnes for å sette selskapene på plass: De har sendt et brev. Med mindre toppledelsen er redde for papirkutt, er det optimistisk å tenke at tidevannet snur. Vi undervurderer hva vi står overfor. 

I en slik kontekst virker det tynt å koke arbeidet ned til å telle kjønnsbalansen og antall nasjonaliteter en gang i året.

Manav Rihel Kumar
Spaltist

Og er det en ting vi har mer enn nok av her på berget, så er det papirer som regulerer og beskriver behovet og ambisjonene for mangfoldsarbeid. I tillegg til likestillings- og diskrimineringsloven har vi aktivitet- og redegjørelsesplikten, som pålegger systematisk arbeid med mangfold, Eierskapsmeldingen som stiller høye krav til hvordan statseide selskaper skal jobbe systematisk for å utløse verdien av mangfold, og de fleste tildelingsbrev i staten inneholder en rekke skal-krav knyttet til mangfoldsarbeidet. Det spyttes også millioner av kroner inn i interesseorganisasjoner, og private virksomheter har som regel interne policyer som gjenspeiler lovgivningen og egne ambisjoner. Ambisjonene er med andre ord skyhøye for hva vi skal oppnå.

Samtidig kan man stille spørsmål ved hvorvidt denne innfallsvinkelen fungerer. Det finnes det nok av dokumentasjon på at forskjellene i samfunnet øker, at forskningen har neglisjert kvinnehelse, at det fortsatt forekommer rasisme, at de med funksjonsnedsettelser har det svært utfordrende på arbeidsmarkedet, og at ytringsklimaet blir stadig dårligere – for å nevne noe. Dette foregikk lenge før Trump kom til makten for andre gang.

I en slik kontekst virker det tynt å koke arbeidet ned til å telle kjønnsbalansen og antall nasjonaliteter en gang i året – for å sette det på spissen.

Så kanskje, før vi sender flere brev til amerikanskeide selskaper, er det rimelig å plukke opp speilet og spørre: Har vi oppnådd effekten vi ønsket så langt, og hva bør vi gjøre annerledes?

Gå fra papirer til effekt

Det er paradoksalt at Norge, som er så avhengig av å aktivere hele befolkningen i verdiskapingen, skal ha store vanskeligheter med å skape plass til ulikheter i samfunnet. Det kan virke som at man tror det holder med å skrive noen fine ord, feire noen merkedager i ny og ne, og poste riktige budskap til riktig tid på sosiale medier.

Vi fokuserer for lite på effektene vi er på utkikk etter å skape, og sier oss for tidlig fornøyd med innsatsen. Det som helt åpenbart mangler, er en strategi for hvordan man skal analysere seg frem til de faktiske mekanismene som skaper avstander, og hvordan disse skal adresseres. Både i organisasjoner og i samfunnet. Det er ikke behov for flere rapporter som beskriver hvordan ting går – det er behov for tiltak som fungerer. 

Ikke et biprosjekt 

For at mangfoldsarbeidet skal få effekt, må vi bevege oss bort fra tanken om at det handler om å ta samfunnsansvar. En slags veldedighet som kun gjelder når det er gode tider. Mangfoldsarbeid handler om å aktivere ressursene som finnes i samfunnet for å løse utfordringene organisasjoner eller Norge står overfor. Jeg ville likt å se en kommune som jobber med utgangspunkt dette. 

Det er begrenset hvor lenge man kan polere en bil før det er på tide å løfte panseret.

Manav Rihel Kumar
Spaltist

Effektiv mangfoldspolitikk respekterer fagfeltet som et komplisert område fullt av dilemmaer, og ikke noe som ensidig gir inntrykk av at mer mangfold automatisk fører til bedre resultater. Effektiv mangfoldspolitikk handler om å gjennomføre tiltak som gir en utvidet definisjon av hvem vi anser som «våre egne», spesielt i utfordrende tider. Det krever ofte at grupper eksponeres for hverandre over tid og får positive opplevelser av hverandre som bryter med eksisterende forforståelser. Jeg ville likt å se en statlig eier som stilte krav om dette.

Troverdig mangfoldsarbeid er en integrert del av kjernevirksomheten, ikke et biprosjekt som settes bort til ildsjeler eller HR-avdelinger. Driver du med utdanning, så driver du med mangfold. Driver du en konsulentvirksomhet, så driver du med mangfold. Driver du en fagforening, så driver du med mangfold. Denne koblingen er det de færreste som gjør på en god måte. Det krever at organisasjoner eksplisitt klarer å forklare hvorfor arbeid med mangfold er relevant i vår kontekst knyttet til vår kjernevirksomhet – og jobbe med utgangspunkt i dette. Jeg ville likt å se en organisasjon som treffer spikeren på hodet her.

På tide å løfte panseret

Overflatebehandling har vi drevet med lenge. Men det er begrenset hvor lenge man kan polere en bil før det er på tide å løfte panseret.

Polarisering oppstår blant annet når grupper som føler seg neglisjert, forenes og danner en ny identitet, slik som vi ser med store deler av velgerskaren til Trump.

Jeg mener vi er langt unna amerikanske tilstander i Norge, men vi trenger ikke legge listen så lavt. I alt som nå foregår, spør jeg heller om vi benytter anledningen til å lage flere dokumenter, festtaler og LinkedIn-poster, eller om vi faktisk begynner å leve opp til ambisjonene vi allerede har satt for oss selv.

[1] Terror management theory (Greenberg, Solomon & Pyszczynski); Terror Management Theory (Psychology Today); Social dominance theory (Sidanius, Dereveux & Pratto)