Det er på tide å tette gjeldshullet. Norge kan spille en avgjørende rolle

Ifølge Det Internasjonale Pengefondet (IMF) sine beregninger er over 60 prosent av lavinntektsland og ca 1 av 3 mellominntektsland nå i gjeldskrise eller i høy risiko for å misligholde statsgjelda si. Norge har en sentral rolle i internasjonale forhandlinger i år, blant annet som et av fire tilretteleggerland av FNs finansiering for utviklingskonferanse og med gjesteplass i G20. Vil Norge bidra til å skape sterkere systemer for å forebygge og løse statlige gjeldskriser internasjonalt? 

FN anslår at 54 utviklingsland trenger umiddelbar gjeldslette for å avverge en utviklingskrise.

Grastveit og Olerud
Debt Justice Norge og Fellesrådet for Afrika

FN anslår at 54 utviklingsland trenger umiddelbar gjeldslette for å avverge en utviklingskrise. Tall fra Development Finance International og Kirkens Nødhjelp viser at den gjennomsnittlige statlige gjeldsbetjeningen for afrikanske land legger beslag på 55% av offentlige utgifter. Land som rapporterer klimautgifter til FN benytter 54 ganger mer penger på å betjene statsgjeld som på klimatiltak, og for afrikanske land stiger denne andelen til 65 ganger.

Enkel tilgang til lån

I sommer brøt det ut store folkelige protester mot økonomiske reformer i Kenya, myntet på å hjelpe landet ut av betalingsproblemer. Det siste tiåret har  statsgjelda i Kenya, og en rekke andre lav- og mellominntektsland, steget rekordraskt. Svært enkel tilgang til finansiering i de globale finansmarkedene i tiden etter finanskrisen i 2008 har skapt en galloperende statsgjeld. Dette skyldes at økonomiske tiltak som lave statsrenter og kvantitative lettelser, myntet på å hjelpe vestlige land opp av den økonomiske grøfta etter finanskrisen, gjorde europeiske land og USA til lite attraktive investeringsobjekter for private investorer. Afrikanske land på sin side med høy vekst og høye renter, og dermed høy avkastning, var svært attraktive investeringsobjekt og private investorer flokket seg til afrikansk statsgjeld.

Dessverre har Kenya, og andre lands politiske ledelse, få verktøy i verktøykassa.

Grastveit og Olerud
Debt Justice Norge og Fellesrådet for Afrika

Dessverre førte svake globale reguleringer for å sikre ansvarlighet i investeringer i statlige gjeldsinstrumenter til at mange afrikanske land tok seg vann over hodet økonomisk, heiet frem av vestlige ledere som understreket behovet for å lånefinansiere investeringer i infrastruktur for oppnåelse av bærekraftsmålene. Kenya var lenge en av de afrikanske suksesshistoriene det siste tiåret, fram til varsellampene begynte å lyse i tiden fram mot pandemien. Pandemi, Ukrainakrigen og inflasjonssjokk har ført Kenyas økonomi fra en latent gjeldskrise til umiddelbare problemer med å møte betalingsforpliktelser.

Folkelig motstand

Som ofte er tilfelle når land havner i betalingsproblemer, tok folk til gatene da Kenyas president William Ruto foreslo drastiske kutt i velferd og økning i skatter for å finansiere fortsatt gjeldsbetjening. Regjeringens brutale reaksjon på demonstrasjoner har så langt ført til rundt femti tapte menneskeliv. Myndighetenes forslag til økonomiske tilpasninger måtte trekkes tilbake etter den sterke motstanden. Finansminister John Mbadi har i stedet åpnet opp for skriftlige forslag fra landets befolkning til hvordan den økonomiske krisen bør løses. Også andre land opplever økonomiske og politiske utfordringer i disse dager: 38 prosent av stater som mottar bistand fra Verdensbanken har nå lavere per capita bruttonasjonalprodukt enn før pandemien - noe Verdensbanken beskriver som en “historisk reversering av utvikling”.

Norge spiller en nøkkelrolle

Dessverre har Kenya, og andre lands politiske ledelse, få verktøy i verktøykassa.

Norge har en historisk sjanse til å lose løsningen i havn.  

Grastveit og Olerud
Debt Justice Norge og Fellesrådet for Afrika

Det svært svake internasjonale systemet for å løse statlige gjeldskriser gir myndighetene få andre muligheter enn å forsøke å unngå mislighold gjennom drastiske økonomiske tiltak, og når mislighold ikke lenger er mulig å unngå: Å stå med lua i hånda og be långivere pent om å få litt bedre betingelser på tilbakebetaling av lånene. Erfaringene på tvers av land gjennom mange år med slike reforhandlinger er at långivere - andre land, private investorer og multilaterale finansieringsinstitusjoner - er lite villige til å ettergi gjeld i en mengde som gjenoppretter statlig gjeldsbærekraft. All den tid det ikke finnes internasjonale systemer som pålegger dem å bidra substansielt sitter dermed Kenya, som andre land, igjen med svake kort på hånden. Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbankens årsmøter i Washington er nettopp avsluttet uten konkrete tiltak som vil monne for å bøte på situasjonen. Under COP29 i Aserbajdsjan blir et av hovedtemaene for diskusjon hvordan å skaffe til veie tilstrekkelig klimafinansiering mens land opplever historisk tynne offentlige budsjetter. 

I 2025 går FNs fjerde konferanse for utviklingsfinansiering av stabelen i Spania. Som en av tilretteleggerne av konferansen har Norge en nøkkelrolle i forhandlingene som foregår nå. Norge må legge til rette for diskusjoner som sikrer ambisiøse, velfungerende og permanente multilaterale systemer for å forebygge og løse statlige gjeldskriser. Mangelen på et velfungerende overnasjonalt system for å sikre statlig gjeldsbærekraft har vært et hull i det multilaterale systemet siden Bretton Woods-konferansen i 1944. Det er på tide å tette dette hullet som forårsaker så stor menneskelig lidelse og økonomisk instabilitet globalt. Norge har en historisk sjanse til å lose løsningen i havn - vil utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim gripe muligheten?