Eide: Europeiske styrker i Ukraina vil ikke være fredsbevarende

Torsdag ble det avholdt debatt i Stortinget om utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) sin utenrikspolitiske redegjørelse. Der fastslo Eide noe som hans europeiske kollegaer har vært tilbakeholdne med å si.

– Det er allerede nå klart at vi ikke lenger snakker om fredsbevarende styrker. Det kan godt være at det kommer fredsbevarende styrker til Ukraina, men det vil neppe være fra Nato-land som tydelig har tatt parti med Ukraina, men det kan være at vi ender opp med sikringsstyrker, sa Eide og la til:

– Norge deltar detaljert i planleggingen av det, og beslutningene vil tas når vi er der.

For mange, deriblant norske eksperter, er dette åpenbart. Men vestlige maktpersoner har vært tilbakeholdne med å kalle det noe annet enn fredsbevarende styrker, sannsynligvis fordi det er den politisk mest spiselige betegnelsen.

De siste ukene, særlig etter at Ukrainas president ble skjelt ut av USAs president i Det ovale kontor, har det vært forhøyet oppmerksomhet knyttet til krigen i Ukraina. Blant annet fordi USA på et tidspunkt stanset våpen- og etterretningsstøtten til landet, men gjenopptok den kort tid seinere.

Til tross for kaoset, har ikke Russland oppnådd vesentlig framgang på slagmarka. Man har heller ikke kommet særlig lengre i våpenhvilediskusjonene, hvor USA og Ukraina framstår som villige, mens Russland framstår som tilbakeholdne.

Det er allerede nå klart at vi ikke lenger snakker om fredsbevarende styrker.

Espen Barth Eide (Ap)
Utenriksminister

Putins posisjon styrket

Nå mener Eide at Russlands president Vladimir Putins posisjon har blitt styrket.

– Jeg er enig i en viktig observasjon, nemlig at vi må erkjenne at det har styrket Putins posisjon det som har skjedd så langt i forbindelse med initiativene knyttet til våpenhvile og fred, sa Eide.

Videre fortalte han at det bekymrer regjeringen at USA nå virker å være oppslukt i tollarbeidet, samtidig som Norge opplever lite respons fra amerikanerne som jobber med Ukraina-håndteringen.

– Ukraina har på en måte falt litt av bordet. Jeg håper ikke at det varer, for da vil vi få en situasjon hvor man har kastet en del ideer opp i lufta, men ender opp med å trekke seg ut igjen med en noe styrket Putin.

Leder for Stortingets utenriks- og forsvarskomité, Ine Eriksen Søreide (H), innledet debatten med et 15 minutter langt innlegg. Der tok hun til orde for militær aktivitet på Svalbard.

– Svalbard er ikke demilitarisert. Det er fullt mulig med militær aktivitet på og rundt Svalbard dersom situasjonen skulle tilsi det. Det er en vurdering regjeringen til enhver tid må gjøre ut fra den informasjonen som foreligger, sa Søreide.

Eide kommenterte ikke dette med militær aktivitet på Svalbard under debatten, men gjentok noe som Søreide fastslo, nemlig at også Svalbard omfattes av Natos artikkel 5, som handler om at et angrep på ett Nato-land skal regnes som et angrep på hele alliansen.

Framvekst av diktatur

SVs Ingrid Fiskaa tok under debatten for seg det hun omtaler som framveksten av diktatur i vestlige land.

Hun vurderer at autoritære utviklingstrekk kommer til syne i både USA, Ungarn, Tyrkia og Israel. Hun mener også å se disse kreftene være på frammarsj i Italia, Tyskland og Frankrike.

– De som trodde at autoritære styresett og autoritære ledere var egenskaper og fenomener som var reservert for visse land som vi ikke liker å sammenlikne oss med, har behov for en realitetsorientering, sa Fiskaa og fortsatte:

– Også vestlige land, som enkelte trodde at var vaksinert mot maktmisbruk, opplever nå framveksten av diktatur og svekkede menneskerettigheter. Det finnes altså ingen ondskapens akse, bestående av utvalgte land som står i motsetning til evige demokratiske land.

Fiskaa la til:

– De destruktive kreftene forsøker å ta over der de kan, og har klart det flere plasser allerede, også i vårt antatte demokratiske Vesten.