En feilslått sammenligning, Hellevang

Ikke i tråd med kravene

I WWFs søksmål mot staten bes ikke domstolene om å ta stilling til hvorvidt Norge skal drive med gruvedrift – ei heller vurdere om dette bør skje på land eller til havs.

WWF anfører at miljøkonsekvensene ikke er utredet i tråd med kravene som følger av havbunnsmineralloven og Norges folkerettslige forpliktelser. Staten er forpliktet til å sørge for at eventuelle miljøvirkninger er identifisert, beskrevet og vurdert før et område kan åpnes for leting og utvinning av havbunnsmineraler. Det har de ikke gjort, og åpningsvedtaket er derfor ugyldig. 

Miljøkonsekvensene er ikke utredet i tråd med kravene som følger av havbunnsmineralloven og Norges folkerettslige forpliktelser. 

Karoline Andaur
Generalsekretær, WWF Verdens naturfond

Gruvedrift på land forårsaker enorme naturtap og andre miljøødeleggelser i dag. Mineraler fra dyphavet kan virke fristende, langt fra folk og natur vi kjenner til. Det er likevel en feilslått løsning.

Forrige uke ble det publisert en ny artikkel i det anerkjente tidsskriftet Nature som understreker at vi ikke må la det dårlige miljøregnskapet for landbasert gruvedrift brukes som en unnskyldning for å tillate en ny, potensielt enda mer skadelig industri på havbunnen. I stedet må vi arbeide for bedre reguleringer og praksiser på land for å minimere naturødeleggelser. WWF har lenge pekt på at vi først og fremst må redusere behovet for nye mineraler gjennom sirkulære løsninger, reduksjon i forbruket og innovasjon, dernest redusere både miljøavtrykket og de sosiale konsekvensene fra gruvedriften vi ikke blir kvitt.

Vi må legge føre-var-prinsippet til grunn

Et av hovedargumentene for gruvedrift på havbunnen er at det vil redusere presset på landbasert gruvedrift. Dette er en feilslutning. Historien har vist at hvis en ny ressurs blir tilgjengelig, fører det ikke til at gamle ressurser fases ut – det fører til en økning i samlet utvinning. Gruvedrift på havbunnen vil altså ikke redusere miljøødeleggelser på land, men vil i stedet føre til ytterligere ødeleggelser – også til havs. 

I dyphavet har vi enorme blindsoner og mangler helt grunnleggende kunnskap om hva som lever der.

Karoline Andaur
Generalsekretær, WWF Verdens naturfond

Hellevang skriver at «frigjøring av lagret karbon og redusert framtidig opptak av CO2 er et betydelig problem for landbasert gruvedrift. Utvinning av dyphavsmineraler synes å være det klart beste alternativet om du er bekymret for karbonsyklusen.» Hvordan gruvedrift på havbunnen vil påvirke karbonsyklusen i havet vet ingen, for Energidepartementet valgte aktivt å utelate dette fra konsekvensutredningen.  

Dette er bare et eksempel på at i dyphavet har vi enorme blindsoner og mangler helt grunnleggende kunnskap om hva som lever der, og hvordan dette livet reagerer på ulike inngrep og forstyrrelser. Havforskningsinstituttet uttalte i forbindelse med den norske åpningsprosessen at det «for mer enn 99% av alle tenkelige områder for utredningsområdet ikke vil finnes kunnskap å sammenstille».  

Når vi står midt i en altomfattende klima- og naturkrise, er ikke løsningen å slippe industrien løs i vår siste urørte villmark. Da må vi legge føre-var-prinsippet til grunn, og som et minimum sikre et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag før store beslutninger blir tatt. Det er det søksmålet vårt handler om.