EØS som en politikkens retrett

Politisk ledelse dreier seg om å gå foran og sette dagsorden. Norske politikere gjør dette i liten grad i forhold til EU og viser gjerne til siste opinionsmåling og tidligere folkeavstemninger. Det foreligger ingen lovhjemmel om eller felles forståelse av hvor lenge et folkeavstemningsresultat skal være gyldig. Desto lenger tid det går fra forrige folkeavstemning, jo mer vil tidligere generasjoners valg bestemme fremtidige generasjoners demokratiske vilkår. Dette er derfor i seg selv et demokratisk problem.

Norske partier i posisjon må i praksis velge mellom å ta en «EU-kamp» eller styre unna spørsmålet om å endre tilknytningsform. Regjeringskonstellasjoner består ofte av ja- og nei-partier som splitter koalisjonene på «EU-spørsmålet». Det enkleste er derfor å legge dette vitale spørsmålet til side og erklære at regjeringen styrer basert på gjeldende EU-tilknytning – noe alle regjeringer har gjort siden 1994. 

Politikkens fravær oppstår gjennom manglende politiske virkemidler til å påvirke EUs dagsorden.

John Erik Fossum og Jarle Trondal
Professorer, Arena Senter for Europaforskning

Forskning viser at resultatet av en slik tilnærming er avdemokratiserende i den forstand at norsk forvaltning i praksis håndterer dag-til-dag EU-/EØS-arbeid. Mange klager over at eksisterende handlingsrom ikke benyttes, men det er Norges tilknytningsform som begrenser dette. Politikken forsvinner.

I den grad Norge er involvert i saksforberedelse i EU, er det i hovedsak forvaltningen dette gjelder for. Politikkens fravær oppstår gjennom manglende politiske virkemidler til å påvirke EUs dagsorden.

Norge er ikke politisk representert i de EU-fora hvor politikk utformes, sitter ikke ved bordet der beslutningene treffes, og må lydig iverksette vedtakene. Dette gir derfor en direkte av-demokratiserende effekt for Norge, og også en tidsforskyvning mellom når beslutninger fattes i Brussel og når de treffer den norske politiske dagsorden. Norske reaksjoner på EUs vedtak kommer ofte flere år etter at de er iverksatt i EU, noe den seneste energidebatten i Norge har illustrert. 

Medlemskap som representasjon og politisk aktivering

Ved et fullt EU-medlemskap vil Norge som lite land ha begrenset representasjon i Brussel. Men norsk tilstedeværelse i Brussel dreier seg ikke bare om innpass i besluttende EU-organer. Det er to forhold her; politisk representasjon og politisk aktivering. Den norske debatten fokuserer gjerne på det første og ikke det siste.

Tilstedeværelse i EU betyr både å være til stede i Brussel og å ha tette relasjoner til medlemslandenes myndigheter. Beslutninger fattes enten formelt ved flertall i EU-parlamentet og Ministerrådet eller med veto i Det europeiske råd. Ofte fattes beslutninger i konsensus uten at landene avlegger stemmer. I tillegg er Kommisjonen aktivt med i beslutningssyklusen. Det å bygge allianser med disse er viktig. 

Tilstedeværelse som fullt EU-medlem kan gjenskape et rom for politikk og aktivere demokratiet.

John Erik Fossum og Jarle Trondal
Professorer, Arena Senter for Europaforskning

Aktivering dreier seg om å sette det norske politiske systemet i stand til å håndtere EU- tilknytningen. Her er det nyttig å se til Danmark. Det danske Folketinget har et Europautvalg som er aktivt og gir myndighetene mandat når de forhandler i EU og som i etterkant av møter i Det europeiske råd sjekker hva som er sagt med regjeringsrepresentantene til stede. Dette viser hvordan dansk EU-medlemskap aktiverer dansk politikk.

Valg til EU-parlamentet innebærer at danske borgere kan velge hvem som skal representere dem i EU. Her vil partienes synspunkter på hvilke saker de ønsker å ta opp i EU påvirke valgkampen, og velgerne kan ta sine beslutninger basert både på hva de ønsker skal oppnås på nasjonalt og europeisk nivå.

Et EU-medlemskap vil også aktivere sivilsamfunnet, gjennom nettverk på tvers av landegrenser. Slike nettverk fins på de fleste saksfelt – alt fra samarbeid innen kunstig intelligens til folkehelse, men i Norge har disse en utfordring: Sivilsamfunnet kan ikke henvende seg til norske myndigheter for å få sine saker opp på EUs dagsorden. Et EU-medlemskap gir derfor sivilsamfunnets organisasjoner mulighet til å påvirke både nasjonale myndigheter, myndigheter i andre land og EU-institusjonene. 

Et EU i turbulente tider

Aktivering må starte med en debatt om hva som er og bør være Norges europeiske veivalg fremover. Dette er politisk avgjørende for å løse kortsiktige utfordringer – slik som tollkrigen – og med hensyn til større reformer av EU. Dersom dagens kriser bidrar til et mer overnasjonalt EU, vil aktivering mot slike reformer være avgjørende for Norge. Aktivering vil kunne bringe opp synspunkter på hvordan Norge mener at EU bør reformeres i turbulente tider. Et EU-medlemskap innebærer ikke at man gir sin tilslutning til alt, men at man kan bruke sin stemme til å opponere mot det man er imot og bygger allianser.

Tilstedeværelse som fullt EU-medlem kan gjenskape et rom for politikk og aktivere demokratiet.