Er Arbeiderpartiets skatteengasjement symbolpolitikk?

Norge burde tråkke på gassen

Aukrust sine ord er musikk i ørene til oss som brenner for bærekraftig utvikling, men de følges dessverre ikke opp med den nødvendige handlingen. For i Norges skriftlige innspill til de pågående forhandlingene om en skattekonvensjon i New York, er det lite konkrete politiske forslag og fokus på bærekraftig utvikling å lese. Det må sies at det ikke er UD som representerer Norge i disse forhandlingene, men Finansdepartementet. Likevel skulle en tro at departementene var samkjørte i denne saken, ettersom de begge ledes av ett og samme parti. 

Der Norge burde tråkket hardt på gassen, velger de altså å heller bremse ned. Det kan virke som at vi snarere ønsker å beholde status quo, med OECD i førersetet (for det som er et høyst kritisert skattesamarbeid), enn å faktisk sikre systemendringer. Systemendringer som er essensielle for at alle land i verden skal kunne tilby viktige velferdstiltak som utdanning, helse og klimatilpasning til sine innbyggere. 

Det er flott sagt, men akkurat nå virker det som at det bare blir med ordene.

Ragnhild Bergli
Leder, Changemaker

Blir det bare med ordene?

Under FNs fjerde internasjonale konferanse for finansiering for utvikling (FfD4), som fant sted i Sevilla i juli, ble landene enige om viktige prinsipper for progressiv skattlegging. Denne enigheten, som utviklingsministeren forøvrig anså som en seier, er landene også forpliktet til å løfte fram i skattekonvensjonsforhandlingene. Så hvorfor er det ingen referanse til dette viktige fremskrittet i Norges innspill til forhandlingene, som pågår bare uker etter møtet i Sevilla?

Ifølge Tax Justice Network taper verdens myndigheter nærmere 500 milliarder dollar årlig som følge av selskaper og privatpersoners skattetriksing. Dette påvirker alle land, men det rammer de fattigste aller hardest. Fattige land taper 47 milliarder dollar årlig – 49 prosent av offentlige helsebudsjetter. Summen alene burde være nok til å forklare hvorfor dagens skattesamarbeid ikke fungerer, og hvorfor vi trenger strukturelle endringer gjennom en skattekonvensjon i FN.

«Det finnes ikke bærekraftig utvikling uten rettferdig skattlegging», sa utviklingsministeren på G-20-møtet. Dette er flott sagt, men akkurat nå virker det som at det bare blir med ordene. Skal Arbeiderpartiet leve opp til forventninger som Aukrust har skapt gjennom sine mange uttalelser i sommer, må Norges bidrag til de pågående forhandlingene i FN være langt mer progressive enn det vi har sett til nå.

Hvis ikke kan man begynne å lure på om deres globale skatteengasjement bare er symbolpolitikk, snarere enn reelt.