Er Meloni kvinnen som kan redde forholdet til USA?

En flyttbar brikke i det internasjonale spillet

Trumps presidentskap har knapt begynt, men spekulasjonene og bekymringene er allerede allestedsnærværende i Europa. Det er vanskelig å vite hva som reelt ligger under overflaten i Trumps kraftfulle retorikk, og vanskelig å navigere i hans usedvanlige krav og uttalelser.

Her kan Meloni kanskje fungere som oversetter og formidler. Tilsynelatende kan hun som få andre europeere nærme seg Trump uten å risikere å bli ydmyket eller avvist. Melonis politikk resonerer med Trumps, hennes patriotiske interesser harmonerer med EUs prioriteringer, og derfor kan hun kanskje være megleren som trengs mellom et EU og en Trump som allerede er på koalisjonskurs etter bare noen få uker. 

Meloni er i stand til både å tilfredsstille sine høyreorienterte og etablissementskritiske velgere og gjøre tilnærmelser til EU-etablissementet.

Alberte Bové Rud
Analytiker, Dansk Institut for Internationale Studier

Til tross for at Meloni politisk hører hjemme på ytre høyrefløy, navigerer hun fleksibelt på den politiske scenen; Hun streber etter å være en flyttbar brikke i det internasjonale spillet. En brikke som kan håndhilse på både venstreorienterte og høyreorienterte, demokrater og autokrater.

Strategien ser ut til å være at hun dermed utvider sitt handlingsrom, noe som gir henne mulighet til rent faktisk å gjennomføre sin politikk. Det er ingen allianser, ingen udiskutable verdier eller prinsipper, kun en evig søken etter å forbedre sin egen forhandlingsposisjon.

Dette er uvant for den dominerende europeiske utenrikspolitikken, som ellers har lagt vekt på verdier og normer, men det harmonerer med Trump-administrasjonens utenrikspolitiske tilnærming, som også har blitt kalt «transaksjonell». Noe for noe.

Trump vil kanskje avstå fra å innføre toll på europeisk handel hvis han får noe tilbake. Noe for noe. Meloni forstår og sympatiserer med denne tilnærmingen, og det er nettopp derfor hun kan vise seg å være i stand til å tale for EUs interesser med Trump.

Meloni er i stand til både å tilfredsstille sine høyreorienterte og etablissementskritiske velgere og gjøre tilnærmelser til EU-etablissementet. Derfor vil hun kanskje kunne representere EUs interesser samtidig som hun imøtekommer Trump. Det ser i hvert fall ut til å være det Meloni ønsker.

Meloni kan dempe Trumps aggresjon

I januar tilbrakte Meloni totalt 73 timer i et fly for å kunne møte sine internasjonale kolleger. Hun var blant annet den eneste regjeringssjefen fra EU som deltok i Trumps innsettelse i Washington D.C., angivelig etter avtale med von der Leyen. Hun står tilsynelatende nær både Trump og Elon Musk, og da Trump uttalte at han ikke kunne avvise bruk av militærmakt mot Grønland og Panama, fungerte Meloni tolk.

Det Trump mente, sa Meloni, var selvfølgelig ikke en konkret militær invasjon, men snarere å sende et signal til Kina. Som eksemplet antyder, kan Meloni kanskje være en støtdemper for Trumps svulstige uttalelser og kraftige banking i bordet. Hvis Trump melder ut mot Europa, kan Meloni dempe hans aggresjoner. 

Trump har fremhevet at Meloni er «fantastisk» i hans øyne.

Alberte Bové Rud
Analytiker, Dansk Institut for Internationale Studier

Hun er ideologisk nært beslektet med Trumps høyrefløysposisjon, og Trump har fremhevet at Meloni er «fantastisk» i hans øyne. Meloni speiler Trumps syn på blant annet migrasjon, kjønn, familie og patriotisme, og hun har så langt vært i stand til å innynde seg hos den amerikanske administrasjonen.

Hvis hun kan fungere som bro mellom Washington og Brussel – og være en uunnværlig figur for Trump så vel som for de europeiske statsoverhodene – da vil hun også bevise hjemme at hun er akseptert av etablissementet, uavhengig av hennes ideologiske posisjon.

Det er imidlertid ikke sikkert at hun vil lykkes med sitt svennestykke.

Dels opplever hun fortsatt sterk motstand fra den europeiske venstrefløyen, både på EU-nivå og hjemme i Italia. Ikke alle europeiske politikere vil derfor være trygge på å la Meloni fungere som kurer for europeiske doktriner.

Det store spørsmålstegnet er imidlertid selvfølgelig om Trump vil fortsette å se positivt på Meloni, eller om han til slutt vil bli irritert over hennes person eller hennes rolle. 

Melonis metode må fungere som inspirasjon i Europa

For å lykkes, må Meloni slippe to markant motsatte posisjoner. Her vil hun nok la seg lede av sin vilje til å inngå kompromisser. Meloni aksepterer uten problem at hun ikke vil få hele kaken, så lenge hun får noen smuler hun stolt kan vise frem.

Det skyldes at det rett og slett er både historisk og foreløpig umulig for Meloni å få sine høyreorienterte visjoner realisert, og derfor tar hun til takke med å få bare litt. Men hun må også overbevise sine europeiske allierte, sine kritikere og Trump-administrasjonen om at mindre er bedre enn ingenting, og det vil ikke bli lett. 

Det er desto mer usikkert hvor Melonis virkelige lojalitet ligger hvis hun blir presset til å velge mellom USA og Europa.

Alberte Bové Rud
Analytiker, Dansk Institut for Internationale Studier

Likevel – enten hennes kritikere vil det eller ei – må Melonis politiske metode med nødvendighet inngå i den presserende vurderingen av hvordan Europa best kan posisjonere seg i forhold til den nye amerikanske administrasjonen.

Hvis Trumps politiske prosjekt handler om å gjøre USA great again, er Melonis tilsvarende å gjenreise Italias rykte og innflytelsessfære. Hun har en klar vestlig preferanse og mistillit til spesielt Kina, men det er desto mer usikkert hvor Melonis virkelige lojalitet ligger hvis hun blir presset til å velge mellom USA og Europa. Og det er bra.

For det er denne utvetydigheten som gjør hennes manøverdyktighet mulig, og som europeerne må stole på. I håp om at Meloni kan og vil representere Europas interesser, må europeerne undertrykke mistanken om at det motsatte er tilfelle.

Og derfor er Melonis utenrikspolitiske funksjon illustrerende for Europas forhold til den nye regjeringen i USA generelt: Aparte, risikabel og uforutsigbar.

---

Denne saken ble først publisert i danske Altinget. Den er oversatt til norsk av Ingrid Skovdahl.